Alpha Universe Story Detail

Hvordan jeg fotograferer
levende musikk med Peter Neill

Oppførsel

Selv om jeg er der for å få bildene jeg trenger, må jeg ta hensyn til andre. Først og fremst selve artistene. Når du fotograferer bak kulissene, må du vite når du skal stoppe. Det er greit å ta et par bilder av at vokalisten velger ut antrekk for kvelden, men det er ikke ok å bare stå der i fem minutter og sirkle rundt dem som en bie

peter neill sony alpha 7SII guy garvey fra elbow på scenen med opphengte skjermer over hodet

© Peter Neill | Sony α7S II + 24–70 mm f/2,8 GM | 1/200 s ved f/2,8, ISO 1600

Så er det publikum. Ved å blokkere utsikten, reduserer du opplevelsen for noen som har betalt for å være der. Du må være hensynsfull, og jeg forsøker alltid å spørre først. Hvis jeg kommer til å stå i veien for dem en kort stund, snur jeg meg alltid for å beklage og sier «takk». Du kommer langt med litt vanlig høflighet.

peter neill sony alpha 7RIII gitarist med gibson les paul synger entusiastisk til publikum

© Peter Neill | Sony α7R III + 24–70 mm f/2,8 GM | 1/500 s ved f/3,5, ISO 1600

Når jeg er med på hele turneen, går jeg av hensyn til andre fotografer ikke inn på området under de første tre låtene. Pressefotografer har bare disse tre låtene til å få de best mulige bildene, så det er ikke rettferdig av meg å menge meg med dem. I stedet forsøker jeg å bruke de tre låtene på å være kreativ og finne et spesielt punkt ved spillestedet.

Ta bildet

Så hva er det som gjør at jeg finner et bilde spennende?

Egentlig alt som gjengir energien under liveopptredenen. Jeg er ute etter måter å vise energien i rommet på. Ofte innebærer det å bare fotografere folkemengden. Uten den ville det tross alt bare være som å ta bilde av en bandøvelse. Det finnes ingen regler rundt dette. Det er om å gjøre å se gjennom søkeren og bare vite hva som føles riktig. Det blir et instinkt jo mer du gjør det.

peter neill sony alpha 7SII energisk vokalist med armene utstrakt sett ovenfra

© Peter Neill | Sony α7S II + 24–70 mm f/2,8 GM | 1/800 s ved f/4,0, ISO 2000

Kameraer og objektiver – hvilke man bruker og når

Jeg har alltid to kameraer hengende rundt halsen, Sony α7R III og α7S II. Jeg tar mange av bildene på α7R III. Sensoren på 42,2 megapiksler gir meg detaljerte bilder, og det er veldig bra under dårlige lysforhold. Når lyset er veldig svakt, bruker jeg imidlertid α7S II-kameraet. Det har lavere oppløsningssensor, men jeg kan fotografere ved høy sensitivitet uten å få med masse bildestøy.

peter neill sony alpha 7SII vokalist og gitarist som står med armene utstrakt og henvender seg til publikum

© Peter Neill | Sony α7S II + 24–70 mm f/2,8 GM | 1/800 s ved f/4,0, ISO 2500

I tillegg til disse bruker han fire objektiver - 24–70 mm f/2,8 GM-objektivet, som vanligvis monteres på én av to kameraer, og da vil jeg ha 85 mm f/1,4 GM-objektivet eller 70–200 mm f/2,8 GM-objektivet på det andre. Med i bagen har jeg 12–24 mm f/4 G-objektivet for supervidvinkelbilder. Disse objektivene dekker alt jeg trenger for å fotografere en spilleopptreden.

Hvis jeg skulle hatt fotografert én enkelt konsert, og ikke en turné, ville jeg ha foretrukket å ha 24–70 mm f/2,8 GM-objektivet montert på kameraet. Jeg kan fotografere hele natten med bare det objektivet. Men når jeg fotograferer en turné og allerede har bilder fra flere netter, bruker jeg iblant bare 85 mm f/1,4-objektivet. Det kan være interessant å begrense seg til bare ett enkelt objektiv når du begynner å fokusere på detaljer og er på jakt etter mer kreative bilder.

peter neill sony alpha 7RIII vokalist i silhuett foran blått scenelys

© Peter Neill | Sony α7R III + 24–70 mm f/2,8 GM | 1/1000 s ved f/2,8, ISO 800

85 mm f/1,4 GM-objektivet er flott på et spillested med lite lys. Jeg har nettopp forelsket meg i Eye-AF på α7R III-kameraet, særlig når jeg bruker 85 mm GM-objektivet helt åpent ved f/1,4. Den nye oppdateringen betyr at det hele tiden ser etter øyne, så jeg får alle bildene av en sanger i fokus, og ikke øyevippene eller nesen, eller mikrofonen foran ansiktet deres. Det har endret alt.

peter neill sony alpha 7SI vokalist som står alene foran på scenen og henvender seg til publikum

© Peter Neill | Sony α7S II + FE 85 mm f/1,4 GM | 1/1250 s ved f/1,4, ISO 200

Fokusere

Jeg veksler mellom å bruke autofokus og manuell fokusering. Ved å bruke manuell fokusering kan jeg være mer kreativ. Hvis jeg for eksempel ønsker at gitarstrengene skal være knivskarpe og at vokalisten i bakgrunnen skal ha det lett gjenkjennelige sløret. For å få til det, utnytter jeg Focus Peaking-funksjonen fullt ut, noe som også er til hjelp når jeg bruker eldre, manuelle vintage-objektiver. Jeg stiller også inn en tilpassingsknapp for å aktivere og forstørre bildet. Jeg kan gå inn live i bildet og sjekke fokus, noe som er viktig når du har den høye oppløsningen til α7R III-kameraet.
 

Eksponering

Jeg bruker alltid kameraet i helmanuell eksponeringsmodus. Jeg liker å ha kontroll over lukkeren, blenderåpningen og ISO-sensitiviteten til enhver tid. Hvilken blenderåpning jeg velger avhenger av kommersielle og tekniske forhold. Hvis jeg for eksempel forsøker å ta et bilde til en turnéplakat, må jeg forsikre meg om at alle medlemmene i bandet er i fokus, så jeg kan fotografere ved f/5,6 i stedet for f/2,8 eller f/1,4.

Når det gjelder lukkerhastighet må du ta hensyn til bevegelsessløret når artisten beveger seg. Det langsomste jeg føler meg trygg med å bruke, er rundt 1/160 sekund hvis jeg ønsker et knivskarpt bilde. Bevegelsesslør kan selvsagt være et kunstnerisk valg, og i slike tilfeller kan jeg gå mye lavere for å få bevegelsesslør på trommer eller strenger, for eksempel.
 

peter neill sony alpha 7SII gitarist som ser ut over folkemengden som holder opp mobiltelefonene sine

© Peter Neill | Sony α7S II + FE 24–70 mm f/2,8 GM | 1/200 s ved f/2,8, ISO 800

Så hva er det jeg eksponerer for? 

Det er forskjellige ting avhengig av bildet, men artistenes ansikt er vanligvis viktig. Både α7R III og α7S II gir meg stort armslag når det gjelder å fremheve skyggedetaljer når jeg redigerer råfilene. Så min hovedregel er å unngå avkuttede høydepunkt. Jeg bruker histogrammet for å sjekke eksponeringen av høydepunkt før jeg tar bildet. Jeg vil mye heller ha mer skygge og ikke gå glipp av høydepunkt, men noen ganger er det ikke til å unngå. Jeg har ikke noe imot at enkelte punkter eller spotlights slukkes, men når du har et stort flatt område, er det absolutt noe jeg vil unngå. Jeg synes det er mye bedre å fremheve skyggene enn å forsøke å trekke høydepunktene tilbake.

Medfølgende produkter

ILCE-7RM3

α7R III 35 mm fullformatkamera med autofokus

ILCE-7RM3

ILCE-7SM2

α7S II Kamera av E-typen med fullformatsensor

ILCE-7SM2

SEL2470GM

FE 24–70 mm F2.8 GM

SEL2470GM

SEL85F14GM

FE 85 mm F1.4 GM

SEL85F14GM

Relaterte artikler

Peter Neill
Alpha Universe

Peter Neill

Storbritannia

Peter Neill er den dyktigste fotografen vi har funnet hittil. Vi bruker faktisk ingen andre enn ham lenger – Mark Sheehan, The Script.

Vis profil


x