Jeg får motivasjon til å ta sportsbilder fra alle de forskjellige narrativene som kan omgi hver begivenhet. Selv om det som skjer på banen helt klart er viktig, handler det ikke bare om det – det er så mange historier som kan fortelles.
Men hvordan går jeg frem for å fortelle disse historiene gjennom bildene mine? Her er noen få tips.
Komme i gang
Uansett hvilken sport du vil fotografere, er det helt avgjørende for resultatet at du forstår sporten og hvordan spillet kan utvikle seg. Du må kunne forutse de neste bevegelsene i spillet og være klar til å ta et flott bilde akkurat når muligheten er der, for du vil bare få én sjanse til å ta bilde av en scoring eller en try.
Med sporter hvor ting går så fort som i rugby, er det rett og slett ikke tid til å tenke over endring av kamerainnstillinger eller hvilket objektiv man skal bruke, det må nesten gå på instinkt, og da må man ha forståelse for spillet, kamerautstyret og erfaring. Hvis du er nybegynner, er det best å starte ved gressrøttene. Finn en sport du er glad i og lær deg hvordan du skal bruke utstyret ved å øve så mye som mulig.
Å ta flotte bilder
Jeg ser alltid etter enkelte øyeblikk under kampen som virkelig forteller en historie og gjør bildene bemerkelsesverdige. For eksempel, når jeg tar bilder av rugby ser jeg etter akrobatiske try-forsøk, følelsesladede feiringer og action-fylte taklinger – alle disse øyeblikkene kan det bli gode bilder av, som ser bra ut i både sosiale medier og nasjonale aviser.
En del av utfordringen med å ta slike bilder er å passe på at jeg står riktig plassert. Dette avhenger av reglene på stadionet og hva jeg fokuserer på, om det er på ett av lagene eller én enkelt spiller. Hvis en spiller er med for hundrede gang, eller sannsynligvis kommer til å nå en milepæl under kampen, så følger jeg ekstra med og passer på hvor jeg står slik at jeg kan få best mulig bilde av den spilleren.
Å ha riktig utstyr
Vanligvis har jeg med meg både α9 og α7R III. α9 passer til det meste, og jeg bruker det som oftest med objektivene FE 400 f/2.8 G Master og FE 70–200 f/2.8 G Master for å ta bilde av bevegelser med høy hastighet.
Jeg bruker α7R III til vidvinkelbilder med objektivene FE 16–35 f/2.8 G Master eller FE 24–70 mm f/2.8 G Master, avhengig av hvilken stadion jeg er på, og hvilken type bilde jeg vil ta. Noen ganger bruker jeg også α7R III for å ta bilder med fjernkontroll, og plasserer kameraet bak et mål eller en try-linje klart til å ta bilde av et viktig øyeblikk.
Med disse to objektivene er jeg klar til å ta bilde av alt som skjer, uansett hvor jeg har plassert meg.
Å bruke de riktige innstillingene
Jeg tar alltid bilder med manuell eksponering. Jeg tar en eksponeringsavlesning fra gresset midt på banen før kampstart, og så låser jeg eksponeringen til den. Da vil alle bildene ha samme eksponering gjennom hele kampen.
Når jeg tar bilder av en idrett der alt skjer med så høyt tempo, er modus med kontinuerlig autofokus veldig nyttig og hjelper til med å få de krystallklare bildene jeg trenger. Jeg bruker også fokusering med knapp på baksiden og fokusering deaktivert på lukkerknappen. Det vil si at lukkerknappen bare utløser lukkeren, mens en knapp på baksiden, vanligvis AE-L, aktiverer kameraets AF. Det betyr at det ikke er noen forsinkelse for lukkerutløsing når jeg trykker på lukkerknappen.
Prøv å bruke en bildefrekvens på 20fps når du fokuserer på action-fylte hendelser. For meg betyr det at jeg har større sannsynlighet for å fange det perfektet bildet. Det viktigste er å få med ballen og hovedbevegelsen i bildet; hvis jeg går glipp av det øyeblikket så er alt tapt.
«Selv om jeg tar bilder i ulike fotosjangere, ser jeg at et felles sett med ferdigheter gjør arbeidet mitt sterkere»