Som med alle andre typer fotografering gjelder det at du må skille deg ut for at vintersportbildene skal bli lagt merke til. Du må finne din egen stil. Når du fotograferer under en stor konkurranse, kan dette være vanskelig, særlig fotografering av skihopping. Du reiser til de samme stedene år etter år, til de samme skihoppene. Og det er ikke mye plass til at fotografene kan posisjonere seg. Så mitt første råd er å alltid møte opp tidlig, forsøke å være den første fotografen der for å finne den beste posisjonen. Jeg forsøker å unngå stedet jeg kan ha stått året før – du bør alltid forsøke å gjøre ting bedre og annerledes enn du gjorde tidligere, selv om det kan ha fungert veldig bra.
Når jeg leter etter en posisjon, forsøker jeg alltid å skape et bilde som er litt uvanlig. Lyset er en av de viktigste tingene, og dette kan selvsagt endre seg gjennom seansen, så det er noe du må være oppmerksom på. Så er det vinkelen. Igjen ser jeg etter noe som er dynamisk og ikke bare et standardbilde av en skikjører eller skihopper. Jeg kan få et annet uttrykk avhengig av objektivet jeg bruker, så jeg tenker over hva jeg ønsker å få frem og ikke minst hva jeg ønsker å utelukke. Jeg må foreta riktige valg veldig tidlig, noe som er grunnen til at jeg drar dit tidlig og undersøker. Straks konkurransen har startet, vil den ene utøveren etter den andre suse nedover, så det er vanskelig å skifte sted, særlig etter at alle de andre fotografene er på plass.
Det å faktisk fange bildene er som regel ganske enkelt! Jeg bruker et par Sony α9-kameraer med ulike objektiver påsatt slik at jeg raskt kan skifte mellom de to. Jeg stiller inn autofokus på kontinuerlig og bruker utvidet fleksibelt punkt eller enkeltpunkt, som gjør at AF kan spore motivet perfekt. Det raske og presise fokuset gjør at jeg kan konsentrere meg om å planlegge bildet og få den perfekte komposisjonen.
Med skihopping beveger utøverne seg så raskt som 100 km/t nedover bakken, så det er viktig med raskt autofokus, men for å fryse øyeblikket når de flyr gjennom luften må jeg også bruke en rask lukkerhastighet. Vanligvis stiller jeg inn lukkeren på 1/1000 eller 1/800 sekund, og jeg stiller inn resten av eksponeringen manuelt. Jeg bruker manuell eksponering fordi den skarpe, hvite snøen ofte påvirker kameraets målinger og gjør bildene for mørke. Med lukkerhastigheten innstilt kan jeg bruke den elektroniske søkeren og den bakre LCD-skjermen til å se nøyaktig hvordan de endelige bildene vil se ut. På den måten kan jeg justere blenderåpningen, ISO-sensitiviteten og også hvitbalansen for å få perfekt eksponering i kameraet.
Noen ganger får jeg lyst til å vise den utrolige farten utøverne har, og i slike tilfeller bruker jeg en panoreringsteknikk. Jeg reduserer lukkerhastigheten til kanskje 1/100 eller 1/80 sekund og forsøker å panorere kameraet til samme hastighet som utøveren. Dette holder motivet skarpt mens bevegelsene i bakgrunnen blir uskarpe, noe som bidrar til å fremheve farten. Det er en fin teknikk å bruke til å få bildene til å skille seg ut.
Når det gjelder valg av objektiv, dreier det seg egentlig om hvor du er plassert og hva du forsøker å få frem. Jeg har FE 16–35 mm f/2,8 GM-objektivet for når jeg ønsker mer bredde for å vise mye av bakgrunnen og omgivelsene. Jeg bruker FE 24–70 mm f/2,8 GM-objektivet som et generelt universalobjektiv, og jeg er en stor tilhenger av FE 100–400 mm f/4,5,6 GM-objektivet også. 100–400 mm-objektivet er veldig lett i forhold til fokallengden, noe som gjør det hendig når jeg må flytte meg rundt i skibakkene, og det gir det perfekte fokalområdet for de fleste bildene jeg tar.
Når det gjelder hva jeg er ute etter, er det først og fremst et følelsesmessig øyeblikk i tillegg til handlingen. Jeg ønsker å fange farten og intensiteten i et øyeblikk, men jeg ser også etter utøvernes reaksjoner etter innsatsen. Jeg ser etter følelser og det kan også være hos andre enn utøveren, for eksempel hvordan de møter tilskuerne – tilhengere og støttespillere som heier på dem. Det er disse små øyeblikkene som virkelig kan skape minneverdige bilder.
Det siste rådet mitt er å bruke all erfaringen du har fra andre typer fotografering. I tillegg til å fotografere en rekke andre sportsgrener, driver jeg mye med gatefotografering. Erfaringen og treningen fra gatefotograferingen har hjulpet meg med å se etter interessante vinkler, bakgrunner og lys. Det er alltid ferdigheter fra andre typer fotografering som kan anvendes ved vintersportfotografering. De inngår alle i å utvikle din egen stil og ideer.
«Det som er viktig for meg ved fotografering, er ikke hva et bilde viser og forestiller, men heller hvilke spørsmål det fremkaller»