Intervju med Bob Ludwig

Før han ble kjent for sitt berømte Gateway Mastering Studio, spilte Bob førstetrompet for Utica Symphony og var inspirert av Benny Goodman. Han lyttet til platene av Benny Goodman i Carnegie Hall utallige ganger og slet faktisk ut flere eksemplarer. Men han slet aldri ut sin lidenskap for å lage stor musikk med noen av vår tids største artister. Les videre for å finne ut mer.

Q: Hvordan ble du en masteringtekniker?

Ludwig: Jeg gikk på Eastman School of Music ved Universitetet i Rochester, og jeg var i opptaksavdelingen så fort jeg fikk lov til det. Mens jeg gikk der, hadde Eastman sin første workshop for opptak og Phil Ramone fra A&R Recording var foreleseren. Jeg ble Phils assistent, og han spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe sammen med ham på A&R når jeg var ferdig. På den tiden spilte jeg førstetrompet med Utica Symphony. Siden jeg allerede hadde nådd målet mitt om å framføre Bachs Messe i h-moll, gikk jeg med på å flytte til New York City.

Spørsmål: Støtte du på noen utfordringer da du åpnet Gateway Mastering Studio?

Ludwig: Det er risikabelt å starte enhver slags bedrift. Og det å skulle starte en så kapitaltung bedrift som et studio i 1992 med alt som trengs av digitalt utstyr, studiodesign og konstruksjon, krevde at jeg og Dan Crewe, som jeg grunnla studioet sammen med, hadde en god forretningsplan.

Jeg hadde tatt opp seks forskjellige lån og lånt penger fra venner i Japan, og jeg jobbet sju dager i uka de første årene for å få stablet studioet på beina. Heldigvis har vi aldri hatt behov for å annonsere, for folk har snakket godt om oss og sørget for at vi har hatt en jevn strøm av kunder i over 22 år.

Spørsmål: Hvilken artist har det vært morsomst å jobbe sammen med?

Ludwig: Listen er veldig lang, men dette er noen av favorittene mine: Beck, Bruce Springsteen, Lou Reed, Madonna, Radiohead, Led Zeppelin, Jimi Hendrix, The Rolling Stones, The Who, Rush, The Police, Eagles, Mumford & Sons, Journey, Def Leppard, Brian Wilson, Neil Young, Hall & Oates, Foo Fighters, Mariah Carey, Queen, Elton John, U2, Pearl Jam, Tony Bennett, k.d. lang, AC/DC. Jeg har helt sikkert glemt noen av de absolutte favorittene mine!

Spørsmål: Hvis du kunne få treffe en hvilken som helst musiker, hvem skulle det være?

Ludwig: Det måtte bli J. S. Bach, en komponist uten like.

Spørsmål: Når begynte det med høyoppløselig lyd virkelig å ta av?

Ludwig: Gateway Mastering var det første masteringstudioet som tilbød klientene våre DVD-V i 1997. Jeg bestemte meg for å ta dette steget fordi DVD-V var det første digitale formatet til forbrukere som støttet avspilling i PCM 96kHz/24-bit.

I 1999 introduserte Sony og Philips SACD (Super Audio-CD), som raskt ble svært populært blant lydentusiaster siden den første SACD-spilleren fra Sony var av så god kvalitet. Jeg fikk gleden av å remastre den klassiske Rolling Stones-katalogen som styres av ABKCO, på hybrid-SACD.

Spørsmål: Hvorfor er høyoppløselig lyd bedre enn en CD?

Ludwig: Høyoppløselig lyd er bedre enn CD-er fordi teknologien i mye større grad kan fange opp produksjonen fra mikrofonene som gjør opptak av instrumentene og artistene. Under miksingen kan den høye bithastigheten og samplingsraten kalkulere uten begrensningene fra lavpassfiltrene og avstumpet matte. Sluttproduksjonen fra miksebordet er dermed mye mer presist fanget opp, og forbrukeren kan lytte til musikken på en måte som er mye nærmere måten artisten, produsenten og teknikerne hørte den mens de laget musikken.

Spørsmål: Hva vil framtiden bringe for høyoppløselig lyd?

Ludwig: Etterhvert som flere høyoppløselige servere og bærbare avspillingssystemer dukker opp på markedet og prisene for høyoppløselig lydenheter synker, vil flere forbrukere høre musikken mer slik som artisten tenkte det. Det mener jeg er fantastisk.