Hvorfor er det nødvendig med fargestyring?

  1. Farge er noe som oppfattes av mennesker. Øynene (og hjernen) oppfatter spektralinformasjon som brukes som grunnlag for fargefornemmelse. Fargene grønn, oransje og gul er for eksempel bare begreper, men beskriver ikke spektralkomponentene til lyset som reflekteres fra en gjenstand.

    Det er derfor nødvendig med et slags fargespråk for å beskrive spektralkomponentene til en bestemt farge, som ikke kan diskuteres (slik som for eksempel himmelblå, dypblå, havblå eller blekblå kan diskuteres). Det var nødvendig å lage et språk som beskriver alle fargene som er synlige for det menneskelige øye, med ordene til en datamaskin.

    Dette språket kalles Lab, der L står for lyshet og a og b for fargekomponentene. Med Lab er det mulig å beskrive en farge svært nøyaktig. Vi skal se nærmere på Lab senere.

    Siden hver bildebehandlingsenhet har en unik måte å behandle farger, er det en standardmåte å beskrive den karakteristiske fargen på hver enhet. Dette hjelper til med å overføre nøyaktig fargeinformasjon fra én enhet til en annen i en arbeidsflyt.

    Digitale kameraer, skjermer og blekkskrivere er sannsynligvis de best kjente komponentene i digital bildebehandling. Men visste du at programvare er den viktigste delen av arbeidsflyten?

  2. Hva er fargestyring?

    Fargestyring beskriver hele systemet i datamaskinen som gir presis fargekommunikasjon mellom maskinvare og programvare. Den brukes til å beskrive inndataegenskapene til et digitalt kamera, til å styre visning av et bilde på skjermen eller til å angi en nøyaktig utskrift av det du ser på skjermen. Den er også nødvendig for å overføre bilder fra ett program til et annet uten at det oppstår fargemisforståelser.

    Fargestyring er mulig i både Microsoft Windows og Apple Mac OS X. Den har en lang historie med økende muligheter på hver ny operativsystemversjon.

    Enkelte ting bør forklares for at du skal få en bedre forståelse av fargestyring.

    Profil

    En profil kan sammenlignes med en liten etikett som er festet på alle bilder og bildebehandlingsenheter. Disse etikettene beskriver bestemte farger i både RGB (for rød, grønn og blå) og det bestemte fargestyringsspråket. På denne måten vet datamaskinen og programvaren hvilke virkelige farger (i Lab) som menes med RGB-verdiene i et digitalt bilde.

    Profiler kan dessuten inneholde CMYK-verdier i stedet for RGB-verdier (for eksempel for offsettrykking). Siden vi holder oss til den rene RGB-arbeidsflyten, kommer vi ikke til å fokusere på CMYK-fargerom i denne teksten.

    Fargerom

    Hver kameratype har sin egen måte å se farger, akkurat som hver skjermtype har sin egen måte å vise farger. Skrivere har også sine egne områder med farger de kan skrive ut, som varierer avhengig av type, blekk og papir. Dette området med farger kalles fargerom. Et fargerom beskriver alle fargene som kan behandles av en bildebehandlingsenhet.

    Det vanligste fargerommet er sRGB. Det beskriver det gjennomsnittlige fargerommet en standardskjerm kan vise. De fleste digitale kameraer kan ta bilder i sRGB, og de fleste skrivere kan også skrive ut bilder riktig i sRGB. Det finnes også større fargerom, for eksempel ProPhoto RGB, Adobe RGB 1998 og Wide Gamut RGB.

    Disse fargerommene brukes når den høyeste kvaliteten kreves. sRGB er likevel det beste valget for de fleste formål.

    Bilde 1: Sammenligning mellom sRGB (på innsiden, farget) og Adobe RGB (på utsiden, linjegrafikk)

    Profiler kan bygges inn i bilder. Dette er nødvendig for fargekommunikasjon blant bildebehandlingsprogrammer. Uten en innebygd profil vet et program ikke hvilke virkelige farger en fil inneholder, siden de nakne RGB-verdiene ikke er relatert til Lab-verdier.

    Sonys Alpha-kameraer kan ta bilder i enten sRGB- eller Adobe RGB-modus. Hvis du har angitt at kameraet skal ta bilder i Adobe RGB-modus, vises dette tydelig på kameraskjermen. I tillegg kan du kjenne igjen bilder som er tatt i Adobe RGB-modus, ved at filnavnet begynner med _ (eksempel: bilde1234.jpg --> sRGB; _bilde1234.jpg --> AdobeRGB). Hvis du fortsatt er usikker på hvilket fargerom du har valgt, kan du se på EXIF-informasjonen.

    Fargestyring i Sony Image Data Converter SR (IDC SR)

    Du trenger bare å angi noen få alternativer for å oppnå en fin arbeidsflyt for fargestyring. Velg settings (innstillinger) på menyen for å vise dialogboksen for fargestyring. Du kan velge fargerommet i den øvre delen: Hvis du velger sRGB, Adobe RGB eller Wide Gamut RGB, publiserer IDC SR alltid de behandlede bildene i ønsket fargerom. Hvis du velger camera settings (kamerainnstillinger), tar IDC SR fargerommet som er angitt i kameraet. Det kan være enten sRGB eller Adobe RGB.

    Under valgt fargerom finner du fargeinnstillingene for skjermen. Valget har stor innvirkning på visning av bilder i IDC SR, så du bør holde øye med det og kontrollere innstillingene med jevne mellomrom. Hvis du ikke har installert en bestemt skjermprofil på systemet, velger du sRGB.

    Hvis skjermen ble levert med en generisk skjermprofil, installerer du denne profilen i operativsystemet, og deretter velger du den under other monitor profile (annen skjermprofil).

    For en svært profesjonell arbeidsflyt er det nødvendig å kalibrere skjermen (og skriveren også). Individuelle skjermprofiler som ble opprettet med fargestyringsløsninger fra en tredjepart, kan også velges i skjermprofildelen på fargestyringsmenyen.

    Hvis kalibreringen ble riktig utført og du velger den resulterende profilen på menyen, kan du oppnå svært pålitelig visning av farger i Image Data Converter.

    Vise farger riktig i forskjellige bildebehandlingsprogrammer

    Hvis du vil arbeide med bildebehandlingsprogrammer fra en tredjepart, må du kontrollere at innstillingene for fargestyring i disse programmene svarer til dem i Image Data Converter for å oppnå riktig visning av farger.