Vil du ta skrittet inn i en spennende (og noen ganger overveldende) verden av høyoppløselig lyd? Det finnes så mye kunnskap om høyoppløselig lyd, men språket kan føles som en alfabetsuppe av akronymer og ukjente begreper.
Det er ikke noe å bekymre seg for. Målet vårt hos Sony er å utstyr deg med den kunnskapen du trenger om høyoppløselig lyd, slik at du kan få den best mulige musikkopplevelsen.
Her er en liste over de mest grunnleggende begrepene innen høyoppløselig lyd som summer rundt i lydentusiastenes verden i dag, med definisjoner.
Høyoppløselig lyd:
Lyd med høyere samplingsrate enn lyden på CD-er og i MP3-filer til koding og avspilling av musikk. Høyoppløselig lyd kjennetegnes av nåleskarp klarhet og nyanser, og gir favorittlåtene dine liv fordi mer av dataene beholdes enn i konverteringsprosessen av originalopptak til MP3-filer. Høyoppløselig lyd kommer blant annet i filformatene WAV, DSD, ALAC, FLAC og AIFF.
DSD vs. PCM:
Det finnes hovedsakelig to måter å behandle eller kode lyd til digitalt brukbare formater på – PCM og DSD. Kort fortalt er PCM lettere å bearbeide. DSD er imidlertid masterarkivformatet som brukes i opptaksstudio, og enkelte vil si at DSD gir de digitale filene som ligger nærmest opp mot den analoge kilden. Her er litt mer informasjon om hver av dem:
DSD:
DSD (Direct-Stream Digital) bruker moduleringskoding av pulstetthet til å lagre lydsignaler på digitale lagringsmedier. Samplingsraten for denne teknologien er enten 2,8224 eller 5,6448 MHz, det vil si 64 eller 128 ganger lydsamplingsraten på CD-er.
PCM:
PCM (Pulse Code Modulation) er en teknologi som konverterer alminnelige lydsignaler til digital lyd. Dette er den vanligste formen for lyd i datamaskiner og på CD-er. Lydbølgene i signalet samples med helt jevne mellomrom, og deretter blir hver sampling begrenset til nærmeste verdi innenfor et intervall med digitale trinn.
Lossy:
Lossy filkomprimering fører til tap av data og kvalitet i forhold til originalversjonen, og forbindes med MP3- og AAC-filer. Resultatet tar mye mindre plass enn originalversjonen, men mye på bekostning av kvaliteten.
Tapsfri:
Med tapsfri komprimering blir originaldataene rekonstruert nesten perfekt fra de komprimerte dataene med en type algoritmer. Filstørrelser for tapsfritt komprimerte filer er vanligvis større enn Lossy-filer, men lydkvaliteten er betydelig bedre. FLAC- og Apple Lossless-filer er eksempler på lydfiltyper med tapsfri komprimering..
Ukomprimert:
Ukomprimert lyd er akkurat det det høres ut som – originaldata, helt uten komprimering. Generelt kan vi si at den beste lydkvaliteten kommer fra ukomprimerte lydfiler som WAV- og AIFF-filer. Ulempene med ukomprimert lyd er blant annet den store plassen de tar, og båndbredden som kreves for å åpne og spille av disse filene.
kHz/bit:
Dette er standardnotasjonen for samplingsraten over bitdybden.
Antallet kilohertz (kHz)
måler samplingraten, som er antallet ganger per sekund at lyden hentes inn (samples). Så jo høyere samplingrate, jo bedre lydkvalitet.
Bitdybden
måler hvor mange bits (eller mengden med data) som ligger i hver sampling. Bitdybden tilsvarer direkte oppløsningen i hver sampling. Jo høyere bitdybde, jo bedre lydkvalitet.
Nå som du har fått inn noen nye begreper om høyoppløselig lyd, vil du kanskje ta deg tid til å oppleve hva de betyr på ordentlig?
Du kan finne alle favorittlåtene dine i Høyoppløselig lyd.
Musikk og livet: trender og nyheter for musikkelskere og lydentusiaster.
