Om kvelden ser bygningene annerledes ut; alle linjene, lysene og fargene kan skape nye former. Det er derfor jeg synes at byen er så estetisk flott på kveldstid. Blant alle formene ser jeg etter fremtredende linjer. Disse linjene kan dannes av en vei som fører opp til en bygning, eller det kan være en del av strukturen til en annen bygning, men sluttresultatet er at de er et middel som jeg kan bruke til å trekke seerens øye inn i motivet.

En annen ting jeg ser etter er avvik. Det kan være noe så enkelt som at alle lysene på en bygning er slått på, bortsett fra ett. Mennesker er veldig gode til å raskt legge merke til disse mønstrene, eller bruddene i dem, så de blir interessante fokuspunkter.

Når det gjelder det å gjøre klart for et bilde, foretrekker jeg å være uforberedt. Ofte drar jeg for å fotografere en bestemt bygning og begynner bare å utforske alle de ulike vinklene eller perspektivene jeg kan ta bildene fra. Det er en naturlig erfaring og gjør at jeg kan være kreativ. Hvis jeg planlegger et bilde nøyaktig, ved å vite når sollyset treffer et bestemt sted på en bestemt dag og klokkeslett, kan jeg dra dit og vente fr å ta det bildet. Men hvis jeg har få forventninger, fortsetter jeg bare å ta bilder siden jeg aldri vet hvordan lys og skygger samt refleksjoner vil spille sammen.

Tidligere i år sto jeg på Times Square i New York, og som alle andre turister tittet jeg opp og kikket rundt for å ta inn alle neonlysene og bygningene som tårnet over meg. Så tok jeg frem FE 12–24 mm f/4 G-objektivet og tok et bilde oppover der alle bygningene trakk øyet mot trafikklysene i midten av bildet. Å se opp skaper nesten alltid interessante bilder siden så få ser verden på denne måten.

Jeg har også tilføyd det nye FE 12–24 mm f/2,8 G Master-objektivet i settet mitt, og setter pris på den ekstra 1 EV med lys. Takket være mengden lys objektivet slipper inn er jeg godt fornøyd med å ta bilder med håndholdt kamera, og jeg vet at jeg kan øke ISO-følsomheten på Alpha 7R III og fortsatt ha veldig bra bildekvalitet. Jeg liker å ta bilder med håndholdt kamera hvis jeg kan, for det gir meg større frihet til å ta bilder og utforske, men hvis jeg ønsker å ta bilder med lang eksponering eller et bilde av stjernene, setter jeg naturligvis kameraet på et stativ.

Nylig brukte jeg FE 20 mm f/1,8-objektivet til å ta bilde av kometen Neowise på himmelen over Bodiam slott. Det var mye som skjedde på bildet, men jeg måtte ta noen viktige avgjørelser om hvordan jeg ønsket å plassere alt i scenen. Jeg visste at kometen ville være lavt på himmelen, og jeg ønsket også at refleksjonen i vollgraven skulle bidra med en interessant forgrunn, så jeg gjorde klart til å ta bilde med kometen på himmelen rett over ett av tårnene til slottet. Strukturelt sett ønsket jeg at slottet skulle være det første som trakk personen inn i bildet, for deretter å legge merke til stjernene på himmelen, før de til slutt la merke til kometen.

Selv om jeg er veldig glad i supervidvinkelobjektivene mine, handler ikke arbeidet mitt bare om å bruke disse. Jeg lærte å fotografere ved å bruke et objektiv på 35 mm, så jeg liker fortsatt å bruke den brennvidden for mer konvensjonelle bilder. Jeg synes det er viktig å vite hvilket objektiv eller brennvidde man skal bruke og hvorfor du bruker den, og det kommer ofte med erfaring. Jeg har vanligvis FE 24–70 mm f/2,8 G Master-objektivet i bagen for å dekke et utvalg brennvidder og gjøre det mulig å ta flere bilder i serie for å prøve å skape en form for historie. Jeg bruker også FE 70–200 mm f/2,8 G Master-objektivet, men på grunn av den ekstra størrelsen og vekten, tar jeg det bare med når jeg vet at jeg helt sikkert vil bruke det, for eksempel når jeg tar bilder fra et tak og jeg ønsker å fange opp arkitekturen eller særpreget til et bygning som ligger langt unna.

Ett av de viktigste rådene jeg kan gi til noen som tar bilder av arkitektur er å sørge for at du får alt rett i kameraet før du slutter å ta bilder. Det kan være vanskelig å forsøke å justere alt perfekt når du tar bilder med et supervidvinkelobjektiv. Justispalasset i Wien var for eksempel en drøm å fotografere. Det er så mange linjer. Jeg tok bildet ved 16 mm, og når du bruker en så vid vinkel, må du passe på at alt er helt rett, hvis ikke vil det ikke komme på linje. På Alpha 7R III bruker jeg alltid rutenettet og lar det være på. Det hjelper meg med å sørge for at alle linjene er rette, mens vateret gjør at jeg kan kontrollere at kameraet også står rett på bakken. Og etter at du har tatt bildet, må du kontrollere det på skjermen én gang til før du avslutter.