Jeg har alltid vært fascinert av naturen og levende ting, særlig de bittesmå detaljene som ikke kan ses av det blotte øyet. Som dyrelivfotograf er ekstreme makrobilder ett av områdene jeg spesialiserer meg på. Det er en ganske annerledes type fotografering som krever mye besluttsomhet og tålmodighet. Men jeg vil gjerne forklare hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det.
Håndverk i felten
Det vanligste problemet er været. Jeg er alltid oppmerksom på hva været vil få å si. For mine ekstreme makrobilder bruker jeg en teknikk som kalles fokusstabling. Det går ut på å ta mange bilder av det samme motivet, så den minste bevegelse kan påvirke sluttresultatet. Vinden er derfor fiende nummer én, og jeg kan ganske enkelt ikke fotografere når det er vind.
Jeg fotograferer alltid tidlig om morgenen. Om natten går insektene nærmest inn i en dvaletilstand. Det er ikke før solen varmer dem opp de blir aktive, så dette er en fin tid å fotografere dem – trolig vil de ikke røre seg i det hele tatt. Akkurat det jeg trenger.
Jeg bruker også mye tid på å finne den rette komposisjonen og bakgrunnen, og det hele avhenger av fargene i scenen. Jeg er spesielt på utkikk etter ting som morgendugg på gresset. Når det er sol, kan de ørsmå vanndråpene gi nydelig, sirkulær bokeh i bakgrunnen.
Utstyr
Jeg tar bilder med Sony α7R III med en oppløsning på utrolige 42,4 megapiksler. I tillegg til oppløsningen, er α7R III uten speil. Det har også muligheten for å bruke elektronisk lukker slik at det ikke er noen bevegelige deler som kan skape vibrasjoner. Vibrasjoner er makrofotografens verste mareritt.
Når det gjelder lys, bruker jeg veldig sjelden blits. Jeg foretrekker å bruke naturlig lys og iblant bruker jeg reflektor, bare for å få litt lys på skyggene.
Jeg fokuserer alltid manuelt og benytter meg av α7R III-kameraets Focus Peaking-funksjon. Denne fremhever kantene av bildet som er i fokus. Jeg kan stille inn forskjellige farger for det optimale fokuset – gult, rødt eller hvitt, slik at det står ut fra fargene på motivet.
Når det gjelder eksponeringstid, gjelder det å balansere eksponeringstreenigheten lukkerhastighet, blenderåpning og sensitivitet så godt jeg kan. Hvis forholdene gjør at jeg kan fotografere med lav lukkerhastighet, velger jeg å bruke ISO 100 for best mulig bildekvalitet. Det positive er at α7R III gjør at jeg kan øke sensitiviteten til høyere ISO hvis det er nødvendig, og fremdeles se masse detaljer. Blenderåpningen kan variere, men jeg fotograferer vanligvis et sted mellom f/8 og f/13. Iblant bruker jeg også forlengelsesrør for å stenge mer av lyset ute og oppnå enda mer forstørrelse.
Fokusstabling
Med makrofotografi, fordi dybdeskarpheten er så grunn – selv ved bruk av ganske liten blenderåpning – bruker jeg fokusstabling, der jeg kombinerer en serie med bilder som er tatt med ulike fokuspunkter på motivet. Dette sørger for at motivet er skarpt nok mot bakgrunnen.
For å gjøre dette bruker jeg elektroniske makroskinner og et svært solid stativ. Disse motoriserte skinnene flytter kameraet i mikrometertrinn. Jeg bruker en kontroller til å stille inn den totale bevegelsen og antall trinn jeg ønsker. Kameraet tar et bilde etter hvert trinn, eller bevegelse.
Noen ganger dreier det seg om mer enn 100 eller 200 bilder, så jeg trenger et fullstendig ubevegelig motiv og ingen vind. Den minste bevegelse hos motivet, og hele stabelen kan være ødelagt. Av den grunn sjekker jeg alltid sanntidsskjermen på α7R III og ser etter selv den minste bevegelse mellom bildene. Jeg må være veldig, veldig tålmodig, og jeg tar alltid mer enn én stabel. Et triks er å skjerme motivet ved hjelp av et lite telt eller lignende. Bare et eller annen som kan stanse vinden.
Når jeg har tatt bildene, bruker jeg programvare for å kombinere alle sammen til ett enkelt bilde. Jeg bruker en spesiell programvare – Zerene Stacker – men du kan også stable bildene ved å bruke de mest vanlige redigeringsprogrammene.
Noen tips til slutt:
«Jeg prøver alltid å få bildene mine til å se bedre ut, uansett hvor lang tid det tar og hvor mye innsats det krever»
