Mange bryllup er ganske like. Alle har sin egen stil og måte å gjøre ting på, men tradisjonene og dagsprogrammet er stort sett det samme. Min jobb blir altså å fange de øyeblikkene som gjør hvert enkelt bryllup unikt. Trikset her er å bli kjent med bruden og brudgommen.
Det er mer enn bare å ta bilder av nære venner og familie. Jeg prøver å se hvordan paret oppfører seg sammen og hva slags forhold de har; hvem av vennene er det de ler og vitser med?
Hvis du finner ut hvem de viktigste personene er, og forholdene mellom dem, kan du fange de intime øyeblikkene og minnene som er unike for ekteparet.
Dokumenter, ikke regisser
Jeg har en dokumentaraktig tilnærming til bryllup og hvordan jeg skal fange dagens øyeblikk. Jeg tar naturligvis en del klassiske portretter, siden alle vil ha slike, men utover det liker jeg ikke å be folk stille seg opp eller gå dit jeg vil. Når ekteparet ser på bildene om noen år vil jeg at de skal huske følelsene, og ikke huske at de konstant ble bedt om å gjøre seg til for kameraet.
Humor er noe jeg alltid ser etter, og da kan det hjelpe å kjenne til disse forholdene. For å kunne fange morsomme eller følelsesladde øyeblikk må jeg være som en ninja. Ved å bytte fra speilrefleks til α9 fikk jeg lydløs lukker, som rett og slett var banebrytende. Det betyr at jeg kan komme nærmere personer uten å distrahere dem, og dermed fange de genuine øyeblikkene; subjektene blir ofte distrahert med en gang de hører et ‘klikk’ fra kameraet, og da er øyeblikket tapt.
Objektivet jeg bruker mest er FE 24–70 mm f/2,8 GM. Det gir meg fleksibilitet når jeg beveger meg raskt rundt, og brennvidden er perfekt. Jeg tar også med FE 85 mm f/1,8 – når jeg prøver å være så diskré som mulig – og FE 35 mm f/2,8 ZA, som holder oppsettet mitt så lite som mulig.
Bruk omgivelsene
Et bryllup er virkelig som en lek for meg. Jeg elsker å jakte rundt etter utradisjonelle portretter og finne det ekstraordinære i det ordinære. Jeg ønsker at noen skal se på det endelige bildet og si «wow! Hvordan gjorde fotografen det?»
Jeg brukte for eksempel nylig glasspaneler i et tak til å skape en fremtredende linje ned til et par som sto i et hav av lys. Jeg retusjerte det ikke, jeg bare eksponerte for de lyse områdene, så gjorde det naturlige lyset i bildet resten. Ved hjelp av den elektroniske søkeren på α9 kunne jeg se nøyaktig hvordan bildet ville se ut før jeg knipset.
Handling og reaksjon
I et perfekt dokumentarbilde forteller man hele historien i ett enkelt bilde, og til det må man ha en handling og en reaksjon.
Jeg har et bilde av brudgommen som danser for bruden. Jeg tok ganske mange bilder mens han danset, men favorittbildet er et hvor du kan se armene hans mens han danser, men ikke hele ansiktet. Fokuset er på bruden som sitter i bakgrunnen og ler. Jeg kunne ha tatt et bilde av bare henne, men da hadde man aldri skjønt hvorfor hun lo. Ved å plassere den dansende brudgommen i forgrunnen, ut av fokus, får man hele historien – en handling og en reaksjon.
Et av mine andre favorittbilder er av en gjest som holder opp menyene. Alt i bildet fungerer perfekt. Det har humor, grafiske elementer og det er ikke oppstilt. Lokalet var såpass lyst at gjesten holdt opp menyen for ikke å bli blindet. Bildet er morsomt, men det kommer til å minne oss som var der på så mange detaljer fra den dagen: lokalet, det strålende solskinnet, måltidet, gjestene, alt dette fra ett bilde; og det er et fantastisk, brukbart detaljbilde av menyene.
Et annet bilde viser bruden slenge et kyss til forloverne på en buss. Som før, fikk jeg nå med både handlingen i slengkysset og reaksjonen hos forloverne som slår på vindusruta. For å få til bildet var jeg avhengig av α9 sin raske bildefrekvens og autofokus med sporing. Jeg så bruden løpe mot bussen og visste at jeg måtte følge etter. Det var kun et lite øyeblikk; hun slengte et kyss, og jeg hadde et brøkdels sekund til å ramme inn hodet hennes i bussruta og finne en vinkel som skilte hånda fra haka hennes. Takket være Sony α9 sin autofokus og bildefrekvens på 20 bps, fikk jeg tatt en lengre serie bilder for å sikre utsnittet mens hun beveget seg.
Han konkluderer: «Når jeg så gjennom bildene så jeg at jeg hadde sikret meg det perfekte utsnittet, som viser hvor avgjørende utstyr kan være for å få det perfekte bildet.»
«Søken etter perfeksjon i ufullkommenheten»
