Rollen til bryllupsfotografen

Jeg tror at rollen til en bryllupsfotograf er å skape minner for den kommende generasjonen. Slik lærer barna noe, og familien får et fint minne om denne viktige dagen i livene deres. Så, når jeg tar bilder i et bryllup, må jeg selvsagt tenke på det viktigste bildet, men jeg må også være en fotojournalist og fortelle hele historien.

Men det er mer enn bare dokumentarfotografering. Det er egentlig en kombinasjon av ulike stiler og ferdigheter. Det er lokasjons- og begivenhetsfotografering, stillbilder, portrettkunst, landskap – du må være forberedt på å gjøre litt av alt i løpet av veldig kort tid. Og derfor trenger jeg et kamera som kan hjelpe meg med å ta bilder i alle disse situasjonene, og det er derfor jeg bruker Sony α7 III.

Sony α7 III og dynamisk rekkevidde

For meg er Sony α7 III som en penn; det er et verktøy. Jeg kan skrive hva jeg vil med en penn, og med α7 III kan jeg ta bilde av det jeg vil. Det veier lite, det har god bildestabilisering, to spor for minnekort og bildekvaliteten er fabelaktig, med utmerket dynamisk rekkevidde.

Det dynamiske området er veldig viktig, fordi jeg ikke alltid tar bilde i det beste lyset. Noen ganger er det lite lys, andre ganger tar jeg kanskje bilde i sterkt lys, og i begge tilfeller må jeg bevare alle detaljene i brudens hvite kjole uten å overeksponere den. Med det dynamiske området til Sony α7 III er dette aldri noe problem. Et triks jeg bruker er rett og slett å undereksponere bildet litt slik at jeg bevarer høylysdetaljene i kjolen. Da kan jeg øke lysstyrken i skyggene og føre tilbake detaljene under etterredigeringen.

Kameraoppsett og objektiver

På en bryllupsdag vil jeg ha to α7 III-kameraer, ett på hver side av meg. En veldig nyttig funksjon på α7 III er at jeg kan lagre innstillingene og enkelt overføre dem til et annet kamera på et SD-kort. Det betyr at begge kameraene vil være identisk satt opp – alle innstillingene, alle de egendefinerte knappene, alt er det samme når jeg tar opp et av kameraene.

På min venstre skulder vil jeg ha et α7 III med enten FE 28 mm f/2-objektiv eller FE 35 mm f/1,8-objektiv. Tro det eller ei, jeg har alle Sony G Master-objektivene, men FE 28 mm f/2 og FE 35 mm f/1,8 er lettere og begge er veldig skarpe. I bryllupssesongen om sommeren kan det hende at jeg fotograferer et bryllup nesten hver dag, så for meg er disse objektivene den perfekte kombinasjonen av kvalitet, størrelse og vekt. De gjør det mulig for meg å ta bilder hele dagen uten å kjenne det fysisk. De kan også fokusere ganske nært, så jeg kan bruke dem til å ta detaljerte nærbilder.

På høyre skulder har jeg ett til Sony α7 III med Sonnar T* FE 55 mm f/1,8 ZA-objektivet. Her kunne jeg igjen brukt 50 mm f/1,4, men bildekvaliteten fra 55 mm f/1,8-objektivet er fantastisk, og det er mindre og lettere. Selvsagt er bildekvaliteten fra G- og G Master-objektivene enestående, men disse rimeligere objektivene gir også fabelaktig kvalitet.

Fokus på ansikter

Det er enkelt å fokusere objektivene med α7 III. Jeg bruker alltid modusen Continuous Focusing, med sporingsmodus hvis jeg prøver å fange bevegelse, slik som når bruden eller brudgommen går. Til portretter bruker jeg Øye-AF til å fokusere presist på øynene til emnet. Det betyr at jeg aldri går glipp av et bilde og alle mine portretter er perfekt fokusert på øynene til emnet.

Jeg har et annet triks, og det er å bruke ansiktsgjenkjenning og registrering. På begynnelsen av dagen tar jeg et enkelt portrett av bruden og brudgommen ved hjelp av funksjonen for registrering av ansikter. Denne funksjonen er så bra at det betyr at når kameraet gjenkjenner flere ansikter i en scene, vil det automatisk fokusere på ansiktet til bruden eller brudgommen hvis de er i bildet. Jeg kan også angi prioriteten, slik at det for eksempel prioriterer brudens ansikt over brudgommens.

Disse fokuseringsfunksjonene gjør det mulig for meg å konsentrere meg om det viktigste, som er det å fange opp følelser. Jeg må være klar til å ta bilde av uttrykket til brudgommen når han snur hodet og ser bruden gå nedover midtgangen for første gang. Uttrykket hans er ikke viktig – han kan smile eller gråte, jeg vet bare at jeg må fange det øyeblikket på en autentisk måte, slik at han kan se tilbake på dette minnet for alltid.