Orden ut av kaos – det er en perfekt beskrivelse av Jorge Miguel Jaime Báez’ fotografering. Jorge tar alle følelsene og det uforutsigbare ved en bryllupsdag og lager en bildeserie i dokumentarstil av dem, fanger øyeblikk en vanlig bryllupsfotograf normalt går glipp av i tiden mellom høydepunktene. Og det er de øyeblikkene, som normalt går tapt, som gjør fotograferingen hans så spesiell.
Bruden som gjør seg klar for seremonien er bare ett eksempel på hvordan en ærlig tilnærming fungerer for å fange inn de rå følelsene. Jorge forklarer:
“Hun hadde stanset tidligere ved dette innrammede bildet av moren sin, som hadde gått bort to år tidligere. Jeg var for sen den første gangen, så jeg ventet rolig der jeg sto, med eksponering og fokus klart. Hun nærmet seg igjen, og jeg knipset. Jeg måtte vippe kameraet litt for å det slik jeg ønsket. Faren i siluett i bakgrunnen var viktig for å fange inn alle følelsene jeg hadde; det er en følelse av ensomhet som kommer så tydelig frem. Dette var brudens favorittbilde fra bryllupet.”
Jorges tilnærming skriver seg fra personlig erfaring: hans eget bryllup i 2006 og et øyeblikk ingen la merke til. Det er bare han og hans kommende brud samt fotografpartner Maria som husker det.
“María spurte meg hvilke øredobber hun skulle ta på, og siden jeg ikke svarte, spurte hun om noe var galt. Jeg var nervøs og klarte ikke å få fram et ord. Det er det sterkeste og nydeligste minnet jeg har fra den dagen. Det symboliserer essensen, nåtiden og fremtiden for mitt liv.”
Dessverre fant de fotografen de hadde leid sittende utenfor og vente på dem, og Jorge minnes hvor skuffet paret ble da de så bilder fra dagen. “Vi kikket på bildene fra dagen,” sier Jorge: “Og innså at de ikke sa noenting om hvordan vi opplevde det.” Dette var vendepunktet, øyeblikket da han skjønte at han måtte endre måten han fotograferte på og fokusere på det som er viktigst: “mennesker, deres lidenskaper og følelser: historien om deres bryllupsdag.”
Jorge sier at den uformelle stilen er avhengig av at du lar deg fange av kaoset. Av gleden og tristheten, larmen og nervene. Selve livet. Det dreier seg hovedsakelig om tillit. “Du må få nok tillit til å være på steder og i situasjoner der det ikke er meningen at andre folk skal være. Du må være der uten å være der, uten å delta, uten å si hva du mener, bare dokumentere. Hvis du griper inn, hvis du endrer og gir instruksjoner, vil alle bryllupene til slutt følge det samme mønsteret. Men hvis du lar ting gå som de går, vil du bli overrasket over situasjonene, og du vil knipse ufattelige øyeblikk. Jeg drar i bryllup med et åpent sinn, klar til å fange følelser.” Til bryllup tilpasser Jorge fokallengden med integrert beskjæring i kameraet for på sett og vis å forlenge dem. “α7R III gjør det mulig å tilpasse en knapp slik at du kan ta bilder i fullformat på 42 Mp eller med en APS-C-beskjæring på 18 Mp, og dermed blir min 55 mm en praktisk 82 mm. Jeg elsker denne nyskapingen og at jeg kan endre til den raskt.”
Jorge forstår hvor viktig det er å bli kjent med paret som gifter seg og deres preferanser, særegenheter og følelser, slik at han kan forutse øyeblikkene som gjør at han kan ta slike ekte bilder. Han forklarer at hun bar to bilder av besteforeldrene nederst på brudebuketten – han hadde fått noen fine bilder, men var usikker på om de var overbevisende nok. Etter samtaler med paret visste han hvor viktig det var at han perfeksjonerte dette bildet, så han la om kursen.
“Da vi nærmet oss, kunne jeg se de to bildene klart og henne i bakgrunnen. Så jeg bestemte meg for å lage denne rammen, som ikke viser bruden fullstendig. Jeg ønsket å reflektere tiden som har gått, generasjoner og respekten for de eldre. Det var de siste som ble tatt av den gamle damen, som gikk bort noen dager senere.”
En ting Jorge liker ved bryllupsfotografering er adrenalinkicket han får når han vet han har fanget opp et spesielt ekte og spesielt øyeblikk, særlig når det bildet er det han har vært ute etter og utformet i hodet sitt. “I dette bildet,” forklarer han: “Veronica planla et spesielt minne for moren sin, men moren hadde ikke briller slik at hun kunne lese det, så hun leste det for henne. Følelsene kom langsomt tilsyne, og jeg måtte bestemme meg for hvilken ramme jeg skulle velge, så jeg fokuserte på omfavnelsen, men komponerte det med jentene til høyre.”
“Der det er kaos, er der du finner meg! Jeg brukte bakskjermen på kameraet da jeg så et barn løpe mot meg på høyre side. Jeg sa ingenting til barnet, holdt fingeren på lukkerknappen og var så heldig å få barnets ben som en vignett som definerte fokuspunktet. Det er instinkt – hvis noe forteller deg at du skal knipse; gjør det – det er det som gjør deg annerledes enn andre: din nysgjerrighet, dine preferanser og svakheter.”
For Jorge handler det å oppnå det perfekte bildet ikke om å følge stereotyper eller trender, eller om å vinne konkurransepriser – det handler om å fange øyeblikkene som reflekterer det store vellet av følelser som er til stede.
Dette bildet av brudgom Juan Carlos er et av Jorges favoritter. Han forklarer at Juan Carlos var nervøs før seremonien og trengte å være alene. Da Jorge fant ham, beskriver han hvor rastløs han var og at han skjønte at dette øyeblikket var viktig å fange: “Han reiste seg og begynte å traske rundt spisebordet. Så jeg gjorde meg klar til å ta bilder. Han la hendene på bordet og sukket tungt. Deretter sa han: “Jorge, hva vi har vært igjennom!”
For Jorge oppsummerer dette øyeblikket hvorfor han er lidenskapelig opptatt av fotografering: “Det sier alt; hvor viktig dagen er for dem, alt han har gått gjennom og fremtiden som venter. Det er grunnen til at det er viktig å fange slike øyeblikk og behandle dem med ærlighet og i tråd med mine overbevisninger.”
«Historien skapes av mennesker, deres lidenskaper og følelser»
