«Antarktis er en helt annen verden», sier filmskaper Maciek Jabłoński, med beundringen til en som faktisk har sett jordas siste store villmark.
Sørishavet er fortsatt et brutalt og farlig miljø, «selv etter over 100 år med forskning, og med all den moderne teknologien innen navigasjon og sikkerhet», og farene og skjønnheten til havet blir formidlet med forskrekkelig realisme i hans første dokumentar, Selma – An Adventure from the Edge of the World. Filmen forteller historien til den polske seilbåten S/Y Selma Expedition og reisen til de 11 besetningsmedlemmene som tok dem til Rosshavet, det kaldeste og sørligste havet i verden.
Når han har satt sammen filmen fra bildene som ble filmet på ekspedisjonen i Rosshavet samt «seilbåtens mange andre Antarktis-ekspedisjoner til det området», har Maciek laget en film som ikke bare viser mannskapets bragd, men karakterstyrken som er nødvendig for å styre en liten seilbåt gjennom disse spennende, men farlige farvannene. «Jeg var ikke et besetningsmedlem på Selmas ekspedisjon i Rosshavet – jeg kjente ikke teamet på det tidspunktet – men jeg hørte om denne utfordringen fra en venn av meg, og deltok på den senere Selma-seilasen, organisert tidlig på våren i Antarktis, og seilet som regissør og filmfotograf for å fortelle historien deres på skjermen.»
Å filme om bord på Selma var, som man kunne forvente, en vanskelig erfaring til tider, spesielt siden Maciek også var en del av mannskapet med «de samme pliktene som alle andre om bord, inkludert vaktpost, styring og så videre». For å få satt sammen bilder og gjøre filmen komplett med sine egne bilder hadde han en krevende tagning, så det var viktig at kameraene hans alltid var for hånden, slik at han kunne reagere på en mulighet. «Jeg sov med et kamera, jeg var på vaktpost med et kamera, jeg gikk til og med på do med et kamera!», ler han.
Med strenge begrensninger på hvor mye bagasje besetningen kunne ta med om bord, var lite, lett og kraftig filmutstyr veldig viktig.
«Nesten hele filmen ble laget med Sony-utstyr», forklarer Maciek. «Under ekspedisjonen i Rosshavet i 2015, ble det hovedsakelig filmet med PXW-X70, som har en flott balanse mellom kvalitet og mobilitet. Under seilasen var A/B-kamerahusene mine Alpha 7 III og Alpha 7R III. Jeg trengte kameraer som kunne filme og ta stillbilder, og gi meg kinokvalitet – og Sonys Alpha 7-serie er det eneste fullformatsettet som kobler disse tingene sammen. Jeg brukte også et FS5, og dette var A-kameraet mitt for Selma-bilder tatt på land. Jeg elsker FS5 for den kompakte størrelse, men det var Alpha 7 som var hjertet i prosjektet.»
I tillegg til fordelene med «en fullformatsensor i et så lite og kompakt hus», var Macieks bilder veldig avhengige av Alpha-kameraenes innebygde bildestabilisering (IBIS), «fordi jeg ikke brukte noen gimbal når jeg filmet. Jeg kunne også filme i S-Log-format for bedre kvalitet og sette kameraet til 50p/100p-modus, slik at jeg senere under etterredigeringen kunne endre bilder per sekund ganske fritt. Disse kameraene har også en utmerket batteriytelse, solid værforseglet konstruksjon og kan ta bilder i forhold med veldig lite lys uten noe særlig kvalitetstap – alle ting som var viktige på en reise gjennom disse utfordrende farvannene.»
Siden han måtte filme både på og av Selma, samt fra toppen av masten, ga fleksibiliteten til Alpha-kameraene Maciek alt han trengte. «Jeg tror nå», sier han, «at selv om jeg hadde tatt et stort kamera med meg, ville jeg ikke kunnet bruke det. Tro meg – når du er ved verdens ende og isvann skyller over dekk, har du oppmerksomheten fokusert på noe annet enn å håndtere et stort kamera! Det største problemet jeg hadde med å ta bilder til havs, var å takle mine egne svakheter, som sjøsyke, og tvinge meg selv til å jobbe og fokusere på bildet. Det var skikkelig vanskelig noen ganger.»
Fra å fange de tøffeste stormene over Drakestredet mens mannskapet kjempet med enorme bølger, til den vakre, men dødelige roen til den glitrende Rossbarrieren, var Selma «definitivt en film som ble laget under de mest utfordrende forhold», sier Maciek. «Og for meg var det også mitt første møte med Antarktis. Hvis ikke utstyret mitt hadde hjulpet meg å gjøre denne filmen til virkelighet, ville jeg sannsynligvis aldri dratt dit. Å utforske Antarktis nå til dags burde være mye enklere siden vi har moderne navigering og godt utstyrte seilbåter, men det handler ikke bare om teknologisk utvikling. Det svakeste og sterkeste leddet har vært og er fortsatt mennesket. Og som en av besetningen sa på slutten av filmen, Rosshavet beviser at hvis du virkelig vil noe, kan du oppnå det, uansett hvem du er.»
