All That Moves Around Music

Maaike Ronhaar har alltid vært lidenskapelig opptatt av musikk og er hyppig å se på konserter og festivaler, som hun sier gir henne en magisk følelse. Men det hun ikke tenkte over før hun begynte å dokumentere musikere, var hvor mye hardt arbeid og tid disse artistene legger ned for musikken sin. «Det er det engasjementet jeg forsøker å fange i bildene mine», sier hun.

Maaikes arbeid innen musikkfotografering fokuserer på lidenskapen og intimiteten bak scenen som du bare opplever når du følger et band på turné. Det å følge en turné, sier hun entusiastisk, gjør at du «blir en del av teamet» og «glir perfekt inn», noe som er ideelt for å skape hennes fotostil.

For å fange disse øyeblikkene, velger hun α7R III-kameraet sammen med sitt trofaste α7S II, som hun fremdeles bruker iblant for fotografering med høy ISO under svært dårlige lysforhold, og som har fulgt henne gjennom alle år.

I serien hennes, ‘All That Moves Around Music’, er det Maaikes dokumentarbilder av artistene som står i sentrum. «Jeg valgte tittelen siden jeg ønsket å fremheve at det er mer enn bare artisten på scenen, og det er mer ved musikken enn folk innser», forklarer hun.

Mens noen kan fokusere på energien og adrenalinet på scenen, er det for Maaike øyeblikkene når bandet er utenfor scenen hun er mest interessert i. «Jeg forsøker alltid å fange mer intime øyeblikk. Jeg har et bilde hvor Tyler Bryant lener seg tilbake i en sofa med gitaren – før konserten og etter konserten har han alltid gitaren i hendene og spiller eller tar opp. I bildet er han helt i sin egen verden. Det er et virkelig intimt øyeblikk hvor han er alene med tankene. For meg er dette et magisk øyeblikk».

For å fange naturlige bilder av et band, med en virkelig følelse av intimitet forklarer Maaike betydningen av å kunne gli inn i turneen med bandet. Som fotograf er det faktisk viktig å være usynlig, sier hun. I det øyeblikket du går på turnébussen, er du i hjemmet til bandet. Hun forklarer: «Det handler ikke om deg som person eller fotograf. Det handler bare om bandet, og du må forsøke å gli inn». Et eksempel på dette kan ses i et følelsesladet bilde tatt bak scenen av Dennis Duijnhouwer «som samler seg i gangen» før hans store opptreden.

Når vi tenker på et band bak scenen eller på turnébussen, ser vi gjerne for oss alkohol som flyter og festing i sene nattetimer, men Maaike forklarer at virkeligheten for de fleste band er svært annerledes. Musikere er mennesker, og som resten av oss blir de stresset, utslitte og syke, men som de sier; the show must go on.

«Ett av bildene mine er av Tyler Bryant etter en konsert. Han er skikkelig dårlig på grunn av forkjølelse. Han tok seg sammen til konserten, og etterpå var han helt tom og bokstavelig talt krasjet ned på sofaen og følte seg elendig. Jeg ønsket virkelig å vise den menneskelige siden og det harde arbeidet disse gutta legger ned for å gjøre konsertene magiske for menneskene som kommer».

Som med alle typer fotografering, er det å befinne seg på rett sted til rett tid nøkkelen til å fange de beste dokumentarbildene, og det betyr selvsagt å ha et kamera med seg hele tiden. For Maaike er dette kameraet Sony α7R III, som hun ofte bruker sammen med Zeiss 35 mm f/1,4-objektivet. Denne kombinasjonen er lett og liten nok til å ha med seg overalt, og har egenskaper som lydløs lukker som gjør at hun kan fotografere diskré. Når det gjelder bildekvalitet, gir den enorme sensoren med en oppløsning på 42,4 megapiksler og det brede dynamiske området Maaike fleksibilitet når hun redigerer bilder.

Det er interessant at Maaike stiller inn α7R III-kameraet til å ta svart/hvitt-bilder. «Siden jeg ser et svart/hvitt-bilde på skjermen eller søkeren, husker jeg også alle konserter jeg har fotografert tidligere, i svart/hvitt. Det som er skikkelig artig er at fordi jeg tar RAW-bilder, er det bare når jeg skal etterbehandle bildene jeg ser dem i farger for første gang».

«Iblant blir jeg overrasket over fargene, men jeg vil alltid redigere dem i svart/hvitt, med mindre fargene virkelig tilfører bildet noe». For Maaike gir svart/hvitt et sterkere uttrykk enn farger gjør. Hun forklarer at hvis du tar et bilde i farger, vil fargene forsterke bildet. Men når du tar svart/hvitt-bilder, handler det mer om den rå energien og følelsen i øyeblikket.

For Maaike er det viktig å fange øyeblikkene utenfor den blendende scenebelysningen. Det at hun tar dokumentarbilder, samt scenebilder, skyldes delvis at hun vil fortelle en historie.

«Live musikk og dokumentarbilder er to forskjellige ting med en svært forskjellige tilnærmingsmåter, men jeg elsker å drive med begge. Jeg elsker å følge et band, følge hele prosessen. Hvis du fotograferer både sceneopptredener og dokumentarbildene, kan du fortelle hele historien om bandet, og det er det jeg ønsker å gjøre. Jeg forsøker å gi folk et innblikk i hvor mye musikken betyr for artisten, og jeg håper at jeg gjennom bildene kan berøre mennesker med det musikk betyr for meg, og for bandene jeg jobber med».