Å skape en verden gjennom mote

«For meg kan motebilder virke ganske uinteressante hvis de bare handler om klær», sier Sandra Åberg. «Jeg vil fortelle en historie som når frem til seerne og berører dem.» Hun forklarer: «Det et godt bilde – til og med et motebilde – skal gjøre, er å få deg til å føle noe.»

Mote-, portrett- og bryllupsspesialisten Sandra har jobbet på dette feltet i 15 år, og ble hektet da hun flyttet til Milano og ble «inspirert og fascinert av menneskene og bransjen – den verdenen hvor alle er med og skaper noe.» Hun utviklet en helt bestemt lett, luftig og romantisk stil, basert på følelsesmessig kontakt og sterke historiefortellingstemaer. Hun sier at det er noe Alpha-kameraene har hjulpet henne med å forme.

«Det jeg vil gjøre er å gi folk noe å forelske seg i», fortsetter hun. «Det handler om å skape den følelsen de kanskje har når de har på seg disse klærne – at de føler seg vakre eller frie. Jeg vil vise frem en verden som de vil være en del av. Veldig mye av det handler om å jobbe godt sammen med modeller og stylister, og jeg foretrekker også å ta bilder i naturen, fordi den får frem det som er ekte, og den typen frihet og følelse som jeg vil ha.»

Så hvis følelser trengs for å gjøre bildet interessant, hvordan får man det til? For Sandra handler det om sterke, visuelle ideer og kommunikasjon. Hun forklarer: «Noe av det jeg liker best med mote er at jeg kan plassere alt jeg vil ha inn i bilderammen, og skape en slags verden, akkurat slik jeg vil at den skal være. Når du tar bilder av kvinner kan du lage vakre ting med former, posering og figurer i disse klærne. Samtidig kontrollerer du også uttrykket og stemningen, og om det skal være mykt eller drømmeaktig, eller sterkt og kraftfullt. Alt kommer sammen for å fortelle en historie.»

Når hun jobber med modeller, starter hun med «disse fæle, små strekfigurtegningene som jeg har blitt ertet for hele livet! Men med det som fundament kan jeg begynne å forklare hvordan jeg ser for meg at jenta føler seg, og hvordan jeg vil det skal skinne gjennom. Det handler også om å tolke modellens egne ferdigheter, slik at du kan gjøre noe som føles riktig for henne. Noen er veldig flinke til å le, og virke bekymringsløse, mens andre kanskje er tungsindige eller har en annen utstråling – og alt dette kan brukes i fortellingen.»

Nøkkelen er samspill, og det er noe α7R III har hjulpet enormt med, sier Sandra og forklarer: «Med måten jeg jobber på, er enkelhet livsviktig, fordi jeg vil ikke bli distrahert når jeg er med en modell – da vil jeg være der i øyeblikket med henne, for å gjøre fortellingen levende. Jeg pleide å bruke mye mer tid på å se på kameraet, men med funksjoner som den nye EVF-en til α7R III, er det mye lettere å forholde seg til den man tar bilde av i stedet for å tukle med innstillingene.»

Sandra tar bilder med raske objektiver som T* FE 55 mm f/1,8 ZA for å få det myke og lyse særpreget hun er kjent for. I tillegg er Sony sin øye-AF-modus og nye sporingsfunksjon i sanntid på α7R IV uvurderlige funksjoner innenfor hennes fotograferingsstil. «Perfekt fokus er ikke noe du trenger å bekymre deg for lenger», forklarer hun. «For eksempel, når jeg tar bilder for Vogue og andre moteblader så er det irriterende når du har et bilde som ser perfekt ut helt til du zoomer inn og ser at det ikke er skarpt! Øye-AF-en er så nøyaktig at du ikke trenger å bekymre deg. Du bare låser den og begynner å ta bilder, så da kan jeg bruke stor blenderåpning og føle meg trygg, og da får du mer trygghet til å eksperimentere.»

Hun sier at den supre dynamiske rekkevidden og ISO-ytelsen også bidrar til vakrere bilder, som lar henne følge instinktet og ta bilder av lyse, bakgrunnsbelyste motiver så mye som mulig. Hun forklarer: «Med sensorens evne til å holde på detaljene kan jeg faktisk være mindre forsiktig for å unngå at ting forsvinner inn i skyggene. For meg er det liksom en ny måte å ta bilder på, og siden jeg tar veldig, veldig lyse bilder, så hjelper det meg under redigeringen. Jeg bruker selvfølgelig reflektorer, og noen ganger har jeg fyllys, men jo enklere jo bedre, fordi jeg liker ikke kompliserte oppsett.»

«Disse nye teknologiene», avslutter Sandra, «slås sammen med instinktene våre som fotografer, og gjør at vi våger å være mer kreative. Jeg har egentlig aldri vært interessert i å eksperimentere med kamerainnstillinger. Jeg er interessert i å ta bilder, og i den jeg tar bilder av, og så er jeg interessert i å utfordre meg selv til å lage nye ting. Så for meg fungerer α7R III helt perfekt.»