Dypfryst

«Du snakker ikke, du vil ikke være høylydt mer, du blir bare roligere. Det er en slags stille respekt og beundring for skjønnheten i naturen», sier Tolis Fragoudis om de skjulte isgrottene skapt av Roseg-breen i Sveits – noe han har undersøkt og fotografert de siste årene.

Turen til isgrottene tok Tolis tre timer i dyp snø og over en tilfrosset innsjø, mens temperaturen falt til -25 ºC i breenden av dalen. «Så det var litt av en innsats å komme seg dit», ler han. «Vi gikk på truger og hadde også med oss en slede til utstyret, for jeg drar ikke bare med ett kamera og ett objektiv når jeg skal gjøre noe slikt!» Med en plan om å ta bilder og video, tok Tolis med seg tre kameraer: Alpha 7S II, Alpha 7R III og Alpha 7R II, sammen med objektivene 12–24 mm f/4 G, 16–35 mm f/2,8 GM, 24–70 mm f/2,8 GM og 70–200mm f/2,8 GM OSS, et stativ, en drone og i tillegg til det sikkerhetsutstyr, tau og forsyninger.

Den lille størrelsen og lave vekten på Sony Alpha-kamerahus betyr at fotografer som Tolis har muligheten til å enten reise lett eller ta med mer utstyr uten å bli overlastet. «Hvis du sammenligner disse kameraene med digitale speilreflekskameraer, er de veldig lette», forteller Tolis, «og i bunn og grunn betyr det, siden jeg er en som liker å ha med meg mye utstyr, at jeg kan ta med meg enda mer! Jeg er helt klart en hybridfotograf som både tar bilder og video, så å blande Alpha S- og R-kamerahusene er helt logisk for meg.» Han fortsetter: «Det er andre fordeler med å ta med de kameraene også. Jeg fikk for eksempel mest mulig ut av den høye oppløsningen og dynamiske rekkevidden til Alpha 7R III med lange eksponeringer i grottene, og filmet også håndholdt på de mørkeste stedene med Alpha 7S IIs fantastiske høye ISO-støyytelse.»

De utfordrende forholdene hindret ikke kameraene hans i det hele tatt, sier Tolis, og det er faktisk alltid den menneskelige delen av arbeidsforholdet som fryser først. «Vi har et uttrykk her i Sveits», ler han, «og det er at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Minus 20 ºC er vanlig der oppe, men hvis du er forberedt, er det ikke noe problem. Batteriene tømmes raskere ved disse temperaturene, men du kan alltids ta med deg flere. Kameraene fungerer perfekt. Det virkelige problemet er fingrene dine! Når du først har kommet deg til disse fantastiske stedene, og får fanget den utenomjordiske skjønnheten og de strålende fargene i isen, er det det grunnleggende som god komposisjon og eksponering som teller», sier Tolis.

For å få mest mulig ut av denne fargen i de mørkere grottene, bruker Tolis lengre eksponeringer og stoler på det sparsommelige lyset som filtreres gjennom isen eller reflekteres fra åpningen i grotten. «Jeg tar kun bilder manuelt», forklarer han, «og jeg bruker også ofte nøytrale density-filtre for å øke eksponeringstiden, samtidig som jeg tar bilder i Raw-format. En lengre eksponering betyr at bildet inneholder mye mer data. Som du kan se på dette bildet, er det fyldigere og dypere, og det gir deg muligheten til å trekke ut disse fantastiske fargene og tonene i etterproduksjonen. Når jeg tar bilder, er tankene mine allerede der, og prøver å finne ut hvordan jeg kan få mest mulig ut av disse intense scenene.»

«Skjønnheten til disse stedene», avslutter Tolis, «er virkelig avhengighetsskapende. På grunn av breens bevegelse og at det tiner og fryser på nytt, er formasjonene helt forskjellige hver gang du drar tilbake. Det er helt utrolig.»

«Akkurat som breene selv, krymper sjansene for å se disse grottene hele tiden», sier han trist. «Jeg forsøkte å dra tilbake nylig, men snøskred gjorde at det var for farlig. Snøskred er selvfølgelig vanlig i Alpene, men de skjer stadig oftere på grunn av den globale oppvarmingen. Om noen få år kan breene, broene og grottene under være borte, og vi kan være blant de siste som har sett dem. Men jeg vil alltid være takknemlig for at jeg fikk se dem.»