«Det finnes magi i mote», sier Lidia Popiel, «og fordi motefotografering er en blanding av så mange ting – mennesker, design, tekstiler, linjer, proporsjoner, landskap og beliggenheter – så er det et sted hvor du har friheten til å uttrykke deg selv og skape nye verdener. Det er en slags vakker frihet ved det.»
Lidia jobbet som modell fra en alder av 17 år, og er nå en av Polens ledende fotografer. Hun innrømmer at hun alltid fulgte nøye med på fotografene hun jobbet med for å absorbere alt, men hun så aldri for seg å bli fotograf selv, før muligheten tilbød seg.
Hun forklarer: «En dag mens jeg jobbet i en fotoøkt, lånte jeg et kamera og tok en filmrull med bilder. Så solgte jeg et av bildene fordi det skulle brukes i en sminkereklame. Så plutselig var jeg en fotograf», ler hun. «Jeg måtte selvsagt lære mer, og kollegaene mine hjalp meg mye med det. Jeg begynte å ta bilder med mine egne design, og solgte mange av dem til ett moteblad spesielt – det fantes bare to av dem i Polen på den tiden!»
40 år senere finner vi Lidia i et av hennes nyeste prosjekter, hvor hun tar bilder under et veldedighetsarrangement for foreningen Venner av museet i Warszawa. «Hvert år organiserer de et veldedighetsselskap for det nasjonale museet», forklarer hun, «og i år spurte de Polens topp ti designere om å få kjolene deres, som senere ble auksjonert bort under et ball på museet. Invitasjonen om å få ta bilde av designene var virkelig en ære.»
Lokalene var enda mer spennende for Lidia. Hun forteller: «Radziwiłł-palasset i Nieboró er en nydelig bygning, og et av temaene for kolleksjonen var ‘farge’, som gav meg muligheten til å pare kjolene med palassets dekorasjoner.» De svært intrikate bildene krevde grundige forberedelser. «Jeg besøkte stedet flere ganger før oppdraget», sier Lidia, «og lette etter analoge farger og repeterende linjer. Jeg ville også at modellene skulle representere noe av historien til lokalet i poseringene sine – et lokale fylt med spøkelser og hemmeligheter.»
Hun forteller at på denne måten kan motebilder være mer enn bare portretter. «De kan fortelle en historie ved bruk av lys, detaljer og komposisjon. Vi bruker mange metoder for å vise frem konseptene til designerne, men til syvende og sist er det en person med i bildet, og gjennom det bildet må de kunne snakke med seeren.»
Uansett hva prosjektet er, må modellene føle at de er en del av historien også, sier Lidia. «Det viktigste er å velge riktig person, og å kommunisere. Det er et samarbeid. Jeg ser etter modeller med kraft i seg, men jeg vil ikke overdøve kjolen. De må føle seg flotte, og være en del av planen. For å holde styr på det, bør modellen og fotografen alltid spørre seg selv: ‘Hva gjør jeg, og hvorfor gjør jeg det?’»
Lidia tar vanligvis bilder med et 50 mm-objektiv, men brukte FE 28 mm f/2 til dette prosjektet. «Jeg valgte en kortere fokallengde for å skape mer dynamikk i lokalene», forteller hun, «men uten å skape forvrengning i silhuettene til modellene. Det vakre interiøret trengte å være en betydelig del av historien, og samtidig, når jeg er relativt nær modellen, så har jeg bedre kontakt med dem, spesielt når jeg kan snakke rolig.»
Sony α7R III hjalp Lidia med kommunikasjonen, da den har egenskaper som hjelper fotografen med å holde på oppmerksomheten til modellen, og ikke kameraet. Størrelsen og vekten på kamerahuset, i tillegg til den revolusjonære øye-AF-en, har endret måten hun tar motebilder på, forteller hun.
«Når du jobber», forklarer hun, «kan det virke som om du har masse tid – men det er egentlig bare brøkdeler av et sekund som bestemmer om et bilde ble vellykket eller ikke. Da jeg begynte å bruke øye-AF, gav det meg en selvtillit jeg aldri hadde hatt før, og den sikkerheten det gir er livsviktig for å finne det brøkdelssekundet.»
Med et mindre, lettere, men likevel høyoppløselig kamerahus, kan komposisjonen bli friere og også mer flytende. «Noen ganger er det nok å flytte seg en halv centimeter for å endre alt i bildet», forklarer Lidia, «og det er derfor jeg som regel jobber uten stativ. Da jeg erstattet de tunge kameraene mine med Sonys speilløse kamerahus, kjente jeg med en gang en lettelse og mye mer frihet i arbeidet mitt.» Det er altså frihet det handler om, og Lidia forteller at denne typen fotografering kan åpne opp fotografer. «Det betyr at du ikke er redd fantasien din», konkluderer hun, «og at du ikke er redd for ærlighet. Ta bilder for din egen skyld, ikke for evaluering. Og ikke tenk at alt har blitt gjort allerede, fordi arbeidet ditt vil alltid være unikt. Fortsett å lære, overrask deg selv og vær fri.» Medvirkende: Sminke: Marianna Jurkiewicz Hårstyling: Kacper Rączkowski/Kevin Murphy Pl Klesstyling: Agnieszka Ścibior Modeller: Uncover Models Fotosamarbeid: Wolf Studio/Warsaw
«Fotografering handler om å overgi deg, med engasjement og hengivenhet, til det du skal ta bilde av. I dette øyeblikket hører du ikke til deg selv; og øyeblikket er kort, så du må være rask. Men ikke forhastet»
