For å bli en historieforteller er det to ting du må gjøre. Den første er å finne en historie som er verdt å fortelle, og den andre er å ha evnen til å fortelle den.
Justin Jin har drevet med dette i to tiår, og reist rundt i verden med kameraet sitt for å oppdage og ta bilder av ekte historier for klienter som National Geographic, The Sunday Times, og ikke-statlige organisasjoner.
Jin forklarer: «Uansett hvor jeg drar, prøver jeg å gå dypere inn i fortellingen om mennesket, slik at jeg kan fortelle den til resten av verden. Noen ville kanskje kalt meg en fotojournalist eller dokumentarfotograf, men jeg foretrekker å bli kalt en visuell historieforteller.»
Hvis du skal fortelle en historie og gjøre det på en god måte er nøkkelen å få med de avgjørende øyeblikkene. De må fanges før de går tapt. Som visuell historieforteller betyr det å ha et kamera man kan stole på. Reagerer man for sent, så er øyeblikket borte.
Justin sitt foretrukne kamera er α7R III, som han brukte i sine nylige prosjekter om produksjonen til champagnehusene Perrier-Jouët og Mumm i nordøst-Frankrike for å dokumentere hvordan produktene deres når frem til kunder i hele verden.
«I dette tilfellet», forklarer han, «jobbet jeg med to av de største og mest prestisjefylte champagnehusene, og det de gjorde var å be meg om å gjenoppdage varemerkene deres. Det høres kanskje rart ut siden disse produsentene er hundrevis av år gamle og selger vinen sin i hele verden, men de følte at det var på tide å oppgradere markedsføringen sin, og ba meg derfor se på dem med et nytt blikk. Slik fikk de muligheten til å se seg selv fra innsiden via en journalistisk, historiefortellende tilnærming. De visste ikke hva de ville fortelle, så min jobb ble å definere historien deres etter hvert som jeg oppdaget den.»
Justin fortsetter: «Så, der fotojournalisten ser etter virkelighet, sannhet og fakta, vil disse selskapene ha samme tilnærming for å bygge autentisitet, troverdighet, og et godt omdømme som varemerke. Fellesnevneren er å finne historier som stammer fra virkeligheten, med ekte mennesker som viser hva merket faktisk står for.»
Justin fordypet seg i hvert prosjekt i to til tre måneder og fikk full frihet til å jobbe slik han ville. «Det er få selskaper som har så god tro på seg selv at de lar noen gjøre det», sier han, «og det var ingen som blandet seg inn eller prøvde å påvirke hvem jeg snakket med eller hvilke spørsmål jeg stilte. Det er noe som kun er mulig når begge sider har full tillit til hverandre. De lot en kunstner komme og tolke arbeidet deres og jobbe tett på dem i en lengre periode, for så å vise dem hva jeg kan gjøre.»
Slike prosjekter er krevende for både kameraet og fotografen. Begge må være hardføre, allsidige, og tilpasningsdyktige. Dagene er lange, og «det er som en treningsøkt for meg og kameraet», sier Justin og ler. «Lange reiser, døgnvillhet, sene kvelder, dag etter dag, i snøen og i sola. Kameraet mitt må være robust og fortsette å knipse. Deretter bytter du kanskje til andre jobbsituasjoner hvor en journalist ikke vanligvis ville sluppet til, som å bli med den administrerende direktøren mens han selger produktet sitt til internasjonale kunder, eller kjellermesteren mens han perfeksjonerer smaken på vinen. Det er her den lydløse lukkeren til α7R III blir essensiell.»
Han fortsetter: «Plutselig er du en del av den intense innhøstingen, som minner om en redningsaksjon. Det er en veldig våt og kald del av Frankrike, så når druene er modne må de plukkes umiddelbart. For å fange det må du være helt sikker på at kameraet ditt har sylskarp fokus og knipser i høy hastighet.»
For å kunne dekke så mange ulike situasjoner trenger man også et bredt utvalg objektiver, «og i løpet av de fire årene jeg har brukt Sony sine speilløse kameraer», sier Justin, «så har dette utvalget vokst til akkurat det jeg trenger. Jeg bruker den hellige objektiv-treenigheten 16–35 mm, 24–70 mm og 70–200mm G Master, og makroobjektivet FE 90 mm f/2,8 G OSS, slik at jeg kan avsløre detaljer som til og med de som jobber der ikke har lagt merke til før.»
«På den måten», konkluderer han, «er α7R III det perfekte verktøyet til disse prosjektene. Det har den optimale balansen mellom bildekvalitet, smidighet og ergonomi, og det er et kamera som reagerer uten forsinkelse, så det er én sømløs handling fra hjernen til lukkeren. Det er essensielt, fordi uansett hvilket prosjekt jeg jobber med, så handler det om å fange de ekte øyeblikkene, og ting du kanskje ikke forventer som fotograf.»
Jin fortsetter: «Ingenting er planlagt, så ingenting kan gjentas. Jeg har et bilde av kjellermesteren der han gir nøkkelen til etterfølgeren sin. Han hadde jobbet der i nesten tre tiår, og så gir han hele kjelleren til henne... Jeg hadde ikke forventet det, og det hadde ikke hun heller, som du kan se på ansiktsuttrykket hennes! Du må reagere raskt i disse situasjonene for å finne fokusen og bildekomposisjonen, og du kan ikke gjør det med et kamera som ikke gjør akkurat det du vil det skal gjøre, akkurat når du vil ha det!»
«Med stillegående lukkere, små kamerahus og slående bildekvalitet åpner Sony alpha-kameraene opp for en helt ny verden av fotografering»
