Jeg sykler ofte på disse stiene i nærheten av der jeg bor i Rovaniemi i Finland. Jeg bruker min egen terrengsykkel. Jeg hadde sett for meg dette bildet i hodet så mange ganger. Silhuetten av en terrengsyklist i lufta mot den åpne himmelen, trærne som rammer inn stien, slik at seeren kan fokusere på handlingen. Da kompisen min Niko kunne sykle foran kameraet mitt, visste jeg at det var et av bildene jeg måtte ta.
Jeg ville fotografere på en grå, overskyet dag. Med en flat bakgrunn visste jeg at formen til syklisten ville stikke seg ut. Jeg tok bilder med Sony Alpha 7R III og Sony FE 70–200 mm f/2,8 G Master OSS-objektivet.
Jeg fotograferte med 70 mm fokallengde for å få litt avstand mellom syklisten og trærne og stien foran. Jeg brukte også en ekstern blits i High-Speed Sync (HSS)-modus, noe som stjeler ganske mye effekt fra blitsen. Derfor skrudde jeg opp følsomheten til ISO 800 for å få mer ut av blitsen og få en lukkerhastighet på 1/1000-dels sekund samt en blenderåpning på f/5. Disse eksponeringsinnstillingene vil fryse handlingen, samtidig som det blir detaljer i de skyggefulle områdene. Blitsen ble brukt til å markere området Niko hoppet fra, men også for å skille ham ut fra den grå himmelen i bakgrunnen.
Når du tar actionbilder som dette, vil du ikke gjenta bevegelsen for mange ganger. Når en syklist hopper som dette, vil det naturligvis også alltid være en risiko involvert. Så hvis jeg skal ta et nytt bilde, vil jeg foretrekke at det er fordi syklisten føler han kan gjøre det stiligere, eller bruke et annet triks som passer bedre til bildevinkelen. Jeg vil ikke at vi skal fotografere på nytt hvis det er noe feil jeg har gjort. Jeg vil at alt skal være klart fra første forsøk. Den elektroniske søkeren (EVF) til Sony Alpha-kameraene er etter min erfaring svært nyttig i slike tilfeller. I tillegg betyr den høyoppløselige sensoren på 42,4 millioner piksler i Sony Alpha 7R III at det blir et høyoppløselig bilde, noe som i dette tilfellet innebar at jeg kunne skrive ut et stort bilde av Niko i dette perfekte øyeblikket.
Det jeg liker best med bildet, er at det ble nesten akkurat slik jeg hadde forestilt meg det. Det meste av fotograferingen min er dokumentarisk, så jeg har vanligvis ikke mulighet til å planlegge bildene mine perfekt på forhånd. Det ble også tatt mindre enn en kilometer fra der jeg bor, så det viser at du ikke trenger å reise langt for å ta flotte bilder. De er rett utenfor dørstokken hvis du ser etter dem!