Selv om Eventyrskogen har en magisk kvalitet og sammensetning er det ingenting ved bildet til Petter Askø Næss som er oppdiktet. Bildet er et produkt av gjennomtenkt eksponering og innramming samt god planlegging, tålmodighet og hardt arbeid.
Petter ville ta et bilde som kombinerer tre av favorittingene hans. «Det er en hyllest til en fugl, et sted og en årstid», sier han. «Skogen i Ål i Hallingdal er favoritten min, for den er full av liv, og det er helt fantastisk å være der på høsten. Fuglen er en toppmeis. Den er liten, vakker og et ganske så sjeldent syn. Det å få fotografert den representerer følelsen jeg liker best ved dyrelivsfotografering.»
Det er følelsen av forventning – når han venter på at motivet skal dukke opp i søkeren. Det er en mulighet til å bygge videre på erfaringen og ferdighetene han allerede har, samtidig som uvissheten ligger og dirrer i lufta. «Toppmeisen er territorial», sier han, «så jeg fant et sted der jeg visste at den kanskje ville komme for å se etter insekter i skogen. Med Sony Alpha 1 på et stativ rammet jeg inn en løvdekt grein over skogbunnen. Og så ventet jeg.»
«Det var så mange variabler», gjenforteller han. «Kom fuglen til å hoppe bort til stedet jeg ønsket, mens det fortsatt var dagslys? Etter noen timer med tålmodighet landet den på akkurat riktig sted, idet lyset var på sitt kraftigste. Et halvt sekund senere var den borte.»
I det øyeblikket stolte Petter på at Alpha 1 ville levere. «Alle timene, eller til og med dagene, med tålmodighet som kreves for å finne et bilde, må lønne seg, og Alpha 1 sørger for nettopp det», sier han. «Her brukte jeg kameraets 30 bps-modus for å få mest mulig ut av denne brøkdelen av et sekund, men lukkerhastigheten måtte også være høy nok til å fryse fuglen på greinen. Med ISO på 2500 fikk jeg 1/5000 sek, som stanset selv de minste bevegelser.
«Fordi jeg brukte Alpha 1s utrolige Bird AF-modus ble skarpheten også perfekt», fortsetter han. «Dette gjør en stor forskjell for dyrelivsfotografer og fanget opp øyet i alle bildene denne dagen, selv om det er en liten fugl og øyet er lite i rammen. Idet den lille grønne boksen dukket opp, visste jeg at det var en fulltreffer. Hvis jeg tabber meg ut, er det min egen skyld, ikke utstyrets.
En annen viktig ting denne dagen var objektivvalget.
FE 300mm f/2.8 GM OSS ga meg alt lyset jeg trengte i denne mørke skogen, takket være den store blenderåpningen», sier han. «Og objektivets nye AF-motorer er mer enn raske nok til å holde følge med kameraets motivgjenkjenning. Fokallengden på 300 mm gjør det også mulig for meg å balansere fuglen i forhold til skogen der den bor. Noen tenker at dette er litt kort til fuglebilder, men den er perfekt til det.
«Dette bildet oppsummerer alle gledene ved dyrelivsfotografering», sier Petter avslutningsvis. «Det er et bevis på at alle timene ute i kulden kan føre til noe utrolig. Og det er det som gir meg energien jeg trenger til neste bilde.»