For John Makris dreier bryllupsfotografering seg om to ting: «Det handler om kjærligheten mellom paret, samt øyeblikkene med familie og venner rundt. Dette er hovedelementene i historien som jeg prøver å fortelle".  Og historien er alt – Johns bilder har en signaturstil som ser ut og føles som en klassisk filmopplevelse. «Jeg elsker denne stilen – Den har en tidløs eleganse, og jeg vil at paret skal føle at de er i en scene i en film – som seg selv. Jeg vil ikke at de skal spille eller endre hvem de er.»

Bryllup involverer et bredt spekter av forskjellige typer bilder, og dette er grunnen til at John nylig har brukt Sony FE 50-150 mm f/2 G Master-objektivet med kameraene Sony Apha 7 IV og Alpha 7R V. Før han byttet til 50–150 mm-objektivet, brukte han et 70–200 mm zoomobjektiv. «Jeg husker jeg lurte på om jeg kom til å savne de ekstra 50 mm fra 200 mm til 150 mm». «For å være sikker gikk jeg gjennom titusenvis av gamle bryllupsbilder med 70–200 mm-objektivet, sorterte dem etter fokallengde og fant ut at den største prosentandelen av bildene mine ble tatt mellom 100 mm og 150 mm, der bare en liten andel var med 200 mm. Så jeg innså at det var et veldig viktig fokalområde for meg.»

John har nå tatt bilder i ti bryllup med 50–150 mm-objektivet, og ser verdien ikke bare i fokallengden, men også den store f/2-blenderåpningen. «Jeg har oppdaget hvor nyttig det er å starte på 50 mm», avslører han. «Det gir meg fleksibilitet til å ta bredere portretter, til å fange øyeblikk uten å bytte objektiv. Ett objektiv lar meg fortelle hele historien. Jeg kan fange opp alle de små detaljene uten å måtte tenke på hvilket objektiv jeg skal bruke videre. Kvaliteten og kontinuiteten på tvers av fokallengdene gjør at jeg kan fokusere på det som betyr mest – følelser, kontakt og ekte øyeblikk.»

Forskjellen på å fotografere med f/2.8 og f/2 virker ubetydelig, men det utgjør en enorm forskjell når det gjelder Johns evne til å ta bilder og hvordan han tar bildene. «I enkelte mørke kirker her i Hellas, eller under en dårlig opplyst bryllupsmottakelse, forblir objektivet raskt, skarpt og pålitelig. Ofte gir f/2 meg friheten til å la ting være naturlige uten å måtte bruke ekstra lys. Og selvfølgelig bokeh, uskarpheten bak paret eller i forgrunnen – dette er fantastisk.»

John tar bryllupsbilder i hele Europa, men i hjemlandet Hellas forklarer han at tradisjonen er å ha sene bryllup, ofte rundt kl. 20. «Det er ikke lenger dagslys til å ta bilder etter gudstjenesten, så det er ikke uvanlig å ta bilder av ekteparet i dagene etter bryllupet.»

En av disse fotograferingene foregikk på sted John aldri hadde vært på: «Når jeg drar til et sted for første gang, er jeg mer kreativ.» Han forklarer: «Jeg prøver å se etter en scene og se for meg bildet. På dette bildet så jeg lyset og jeg så potensialet. Jeg ba brudgommen om å dra føttene litt etter seg mens paret løp over den støvete bakken. Jeg liker å fortelle parene hva de skal gjøre, men jeg vil at resultatet skal føles naturlig, ikke oppstilt. Jeg synes at dette bildet viser frihet, energi – det er som en scene fra en film.»

Under en annen nylig fotografering tok John bilder av en forlovelsesfest for et par i Paris. Særlig ett bilde utenfor Louvre kunstgalleri skilte seg ut. «Jeg så denne vakre raden med gatelys der. Jeg plasserte paret i den ene enden av gatelysene, og tanken min var at lysene skulle skape ledelinjer, et forsvinningspunkt bak dem. Men da jeg byttet til 150 mm ved f/2, var resultatet utrolig. Paret fikk en perfekt skarphet, mens bakgrunnen ble kremaktig; det var magisk. Jeg elsker at jeg kan vise følelsene mellom dem og fange opp atmosfæren på en filmatisk måte.»

Å ta bilder med 150 mm f/2 har gjort det mulig for John å være enda mer kreativ og ta bilder på en måte han ikke før ville ha gjort». Det er som om jeg har låst opp nye superkrefter, spesielt ved 150 mm f/2. Dette er noe jeg aldri har opplevd før, så det er helt nytt for meg.»

Belønningen for Johns arbeid med å fange vakre øyeblikk med Sony-utstyret, er når han deler bildene med paret. «Jeg elsker å se reaksjonen deres. Jeg vil at de skal føle og huske øyeblikkene, men også at de skal føle seg vakrere enn noen gang.»