God reisefotografering bør aldri være en øvelse i å krysse av på en liste. Det skal ikke bare være en serie velkjente scener, hvor du kan stikke stativføttene i samme spor som dem som var der før deg. Det bør heller ikke handle om å behandle motivene som om de er ofrene på en fotosafari.
Nøkkelen til flotte bilder er i henhold til Gábor Erdélyi å dykke helt ned i den verdenen du fotograferer – leve i den. For hvis du ikke er en del av eventyret, hvordan kan du forvente at de som ser på bildene skal føle at de er det?
«For meg det viktigste ved reisefotografering gleden ved å forvandle nye opplevelser til varige øyeblikk,» forklarer Gábor. «Poenget er opplevelsen, gleden ved oppdagelser. Det eneste jeg vil vite om reisene mine, er to datoer: avreise og ankomst. Jeg har en vag idé om hva jeg er på jakt etter, men jeg unngår klassiske turistattraksjoner. Jeg spør lokale folk om ruter og stier, og jeg bruker offentlig transport så lite som mulig. Når det er mulig, velger jeg å gå dit jeg skal.»
«Reisefotografering dekker mange disipliner, slik som portrett-, natur-, landskaps- og dokumentarfotografering», forteller han. «Så for meg er dokumentering av reisen mer en sinnstilstand. Reisene mine varer minst fire eller fem uker, og det betyr at jeg kan dykke ned i kulturen og atmosfæren på stedet. Egentlig er det selve reisen som er prosjektet – fotografiene er bare ekkoer av en indre opplevelse.»
Noe som har vært til enorm hjelp under reiseprosjektene, sier Gábor, er å gå over til Sonys speilløse kameraer. «α7R III-kameraet er hovedapparatet mitt. Det er lite og diskré, og i tillegg veier det lite, noe som er viktig når du er på farten. På en to-månedersreise har det mye å si hvor mye vekt du drar på hver dag. På grunn av den utfellbare skjermen og det superraske fokuset, er det den perfekte følgesvennen. Øye-AFs fokusmodus er særlig nyttig ved portrettarbeid.»
Gábor forteller at det er hvor enkelt det er å bruke og de tilpasningsbare innstillingene som er den store fordelen. Det gjør at han kan jobbe raskere og være mer på alerten overfor det han tar bilde av. «Jeg bruker manuell modus,» forklarer han, «og jeg programmerer innstillingene som er viktigst for meg til hovedknappene: ISO, AF-modusene og lydløs fotografering er veldig hendige ved reisemotiver.»
Gábor bruker ofte reiseprosjektene sine som en motvekt til sitt vanlige profesjonelle arbeid med portrett-, mote og nakenbilder for store magasiner. Hans tilnærming til de to ulike arbeidsformene er veldig forskjellig.
«Når jeg jobber med portretter, er jeg hele tiden konsentrert og forbereder meg for hvert bilde, men når jeg reiser, er det helt annerledes. For det meste opererer jeg ikke som en bevisst kunstner eller planlegger reisene mine for et bestemt prosjekt. Jeg suger til meg inntrykk og setter pris på friheten som reisingen og fotograferingen tilbyr; spontanitet er veldig viktig for meg.»
På lengre reiser kan det bli tid til utforsking, forteller Gábor. «Min seneste reise i Japan, som strakk seg over tre turer, varte i nesten et halvt år. Her hadde jeg tid til å utforske. Det første møtet overvelder nye besøkende, slik at de bare ser overflaten.»
Til tross for en bevisst planløs måte å jobbe på, er det ett overordnet tema i mange av reiseprosjektene til Gábor. Han er «veldig interessert i forholdet mellom mennesket og dets omgivelser – først og fremst forholdet mellom boområdet som er skapt av storbymennesket, byen og folkene som bor der. Hvis jeg bevisst ser etter noe, er det hovedsakelig lukkede subkulturer. I Japan ble jeg for eksempel veldig fascinert av de isolerte byene på den øde landsbygda og av badekulturen – alle de varme kildene.»
Ved å fotografere på denne måten, er Gábor alltid opptatt av å få kontakt med menneskene han dokumenterer på reisene sine. Han unngår de upersonlige bildene man gjerne får gjennom å snikfotografere i gatene. «Jeg er mye mer interessert i menneskene, og på den måten kan jeg fortelle historien om dem og deres miljø mer korrekt. Det handler om å komme i kontakt med folk på reisene; jeg starter gjerne en samtale eller tar en øl sammen med folk, men iblant er det nok med øyekontakt.»
Når det gjelder objektiver bruker Gábor hovedsakelig FE 12–24 mm f/4 G, FE 24–70 mm f/2,8 GM og FE 70–200 mm f/2,8 GM, som gir ham «stor allsidighet ved innramming og topp bildekvalitet. Jeg liker også å ha med meg noen faste f/1,4-objektiver for dårlige lysforhold, for eksempel FE 85 mm f/1,4 GM.»
Det er resultatet av dypdykkingen i miljøet, sier Gábor, som tar de uensartede motivene fra reisefotograferingen og forvandler dem til noe sammenhengende eksotisk; separate uttrykk blir en visuell fortelling som forteller den virkelige historien om stedet og kulturen du opplever og plasserer menneskene du fotograferer i riktig kontekst.
«Det er én ting å ta et bilde av en person slik han/hun ser ut, det er en annen ting å ta et portrett av hvem personen er»
