Páll Stefánsson bor i ett av verdens mest utrolige landskap, og har med seg et kamera overalt hvor han går. Ofte er det favoritten Sony Alpha 7R III med ett av de mange primeobjektivene hans, men han har andre Alpha-kamerahus også. Arbeidet tar han til de mest avsidesliggende delene av øya. Til og med når vi snakket med han om disse bildene, sto han på en klippe hvor han ikke hadde sett en eneste menneske, eller en gang en bil, de siste 15 timene. Etter å ha gått rundt for å finne dekning for telefonen, kunne han heldigvis fortelle oss om noen av favorittbildene han har tatt av hjemlandet.
«Når jeg tar bilder fra luften, liker jeg å beskjære dem ganske mye for å skape disse abstrakte bildene. Jeg hadde flydd over dette stedet et par ganger om sommeren, men jeg visste at jeg ville komme tilbake om vinteren slik at jeg kunne fange den nydelige kontrasten mellom den snødekte bakken, den svarte lavasteinen og det knallblå brevannet.»
Det vanskeligste med å ta bilder fra luften, er at du må bruke en veldig høy lukkerhastighet på grunn av bevegelsene til og vibrasjonene i flyet. For å beskjære det så mye, brukte jeg Sony FE 85 mm f/1,4 GM-objektivet, og jeg måtte åpne vinduet på flyet for å ta bilder ut av det! Du må tenke raskt og vite motivet du ønsker å fange før du tar det. I den høyden på vinterstid blir hendene veldig, veldig kalde veldig raskt. Når du er i øyeblikket og tar bilder, tenker du ikke på det, men etterpå skjønner du hvor kaldt det er.
«Dette bildet var interessant for Reykjavik. Snøen var som et teppe. Jeg gikk ut og ble helt slått i bakken – du kunne ikke kjøre bil siden det lå ca. 60 cm snø. Jeg bare skjønte at jeg måtte komme meg høyere opp for ta bilder av dette, så jeg ringte til presten og lurte på om han kunne åpne katedralen slik at jeg kunne komme meg opp i toppen av tårnet. Siden det var tidlig på dagen og solen var i ferd med å stå opp, tok jeg bilder av den lange skyggen av den ikoniske katedralen der den strakte seg over byen. Men det var faktisk litt flaks: det jeg egentlig ønsket, var å ta bilder av det hvite teppet av snø som hadde fjernet alle farger fra byen. Jeg tok bildet med Sony Alpha 7R II og 50 mm f/1,4-objektivet – det var alt jeg tok med meg. Jeg bruker aldri zoomobjektiver, siden jeg synes at å bruke en fast fokallengde gjør det mulig å konsentrere meg om bildet og komposisjonen.»
«Én av tingene jeg elsker å gjøre er å gå ut og ta bilder på den korteste dagen i året. Folk glemmer noen ganger at vi på Island har 21 timer med mørke i midten av desember, og dette bildet ble tatt midt på dagen. Solen dukker bare såvidt opp, og så går den ned igjen, og lyset i de få timene er veldig mykt. Jeg planla faktisk ikke dette bildet. Jeg hadde stedet og dro til området for å forsøke å fotografere noe med Alpha 7R II-kameraet mitt. Så, mens jeg var der, så jeg hestene og øyene i bakgrunnen, og med ettermiddagslyset la det grunnlaget for et nydelig bilde.»
«Dette bildet ble tatt med Alpha 7R III og FE 24 mm f/1,4 GM-objektiv. Når du tar bilder i isgrotter, trenger du et vidvinkelobjektiv siden plassen er veldig liten. Jeg tror at 24 mm er en bra fokallengde, siden den ikke er for bred og den gir en følelse av plassen. Jeg monterte kameraet på et stativ inne i isgrottene siden det var så mørkt inne. Lyset som du ser kommer inn er det naturlige dagslyset som kommer gjennom breisen. I det fjerne kan du se guiden i bildet. Jeg synes dette er viktig, siden det gir en følelse av størrelsesforholdene. Uten personen i scenen har du ingen idé om hvor store disse isgrottene er. De er formet av den smeltende breisen som lager små elver som graver seg vei gjennom breen. Det jeg synes er fantastisk, er lyden. Det er så stille og veldig rart. Noen ganger hører du et smell eller knirking når isen brekker av, og du blir redd. Du vil ikke at tusenvis av kilo med is skal ramle ned i hodet på deg. Jeg synes virkelig jeg er privilegert som har Island som mitt hjemland, og jeg ønsker virkelig at folk skal reise sammen med meg. Men i bunn og grunn er hovedmålet mitt bare å ta fine bilder!»
«Fotograferingen min er litt som vinden – den avhenger av hvilken vei det blåser. Mest av alt liker jeg utfordringer, både store og små»
