Til daglig jobber Dilian Markov med å fotografere for den bulgarske utgaven av store internasjonale publikasjoner som Elle, Cosmopolitan og Harper’s Bazaar, men han tiltrekkes stadig av reiser og utforsking – og elsker kraften man kan finne i panoramabilder.
Ved siden av mitt kreative arbeid, har jeg lidenskap for reising. For noen år siden fant jeg et lite kamera med fine objektiver og en bildekvalitet som gjorde at jeg kunne gå ut på gata og ta bilder av «det virkelige livet» uten sminke og kunstig lys. Det samme året tok jeg en lang ferie. Ut i fra en spontan tanke tok jeg med familien for å bo i en bobil i en og en halv måned mens vi reiste rundt. Hver dag tok jeg bilder av familien og livet som utspant seg rundt oss
Med på reisen hadde Dilian sitt Sony NEX-6-kamera, noe som innvirket på typen bilder han tok. Det var en innstilling på kameraet som gjorde at Dilian kunne eksperimentere med å ta panoramabilder, noe han alltid hadde vært fascinert av, men aldri hatt tålmodighet til å drive med.
‘Jeg er veldig dynamisk når jeg jobber. Jeg bruker så å si aldri stativ og jeg er hele tiden i bevegelse for å se «noe nytt,» kanskje en gest, et smil eller en naturlig reaksjon hos personen jeg tar bilde av. Det er akkurat det samme når det gjelder fotografering på reiser.’
‘Jeg respekterer presisjonsnivået og tålmodigheten til kollegaene mine, som bruker stativ for å ta «ramme-for-ramme» panoramabilder, men jeg er ikke som dem. Jeg har bare ikke tålmodigheten og det er ikke slik jeg liker å fotografere. Siden jeg oppdaget Panorama-funksjonen, er jeg storfornøyd med mulighetene jeg har når jeg tar bilder.’
For de utrente, med panoramamodusen i Sony-kameraene kan fotografer ta et panoramabilde med en sveipende bevegelse med kameraet. Når kameraet tar bildene, blir de samtidig satt sammen slik at de danner et panoramabilde, noe som fjerner det tunge arbeidet med slike bilder.
‘Panoramafotografering har alltid tiltrukket meg, uten at jeg har noen forklaring på det. Jeg elsker de åpne, vidstrakte landskapene, med masse plass – i tillegg har lys og vann vært en stor inspirasjon. Denne typen steder gir meg mye energi og et ønske om å fotografere. Når jeg står overfor slike landskaper, er den eneste måten å uttrykke hva jeg ser og føler på, å ta panoramabilder.’
Selv om du kanskje forventer at de fleste av Dilians panoramabilder er av landskap, ser han ofte på det brede formatet som en metode for å gi et alternativt synspunkt. Jeg jobbet for et internasjonalt kjemikalieselskap og var på forretningsreise til Cannes. Jeg hadde et par timer ledig og tok med kameraet langs strandgaten. Det var midt på dagen og solen var sterk. Det er en vedtatt sannhet at dette ikke er noen ideell tid på dagen for fotografering. Jeg kom til enden av gaten, bak hordene av turister på stranden, og det var da jeg så henne; en ung jente som så forventningsfullt mot skipene ute i bukten. Jeg plukket opp kameraet og tok bilder intuitivt uten å tenke meg om. Jeg visste at jeg bare hadde ett eller to forsøk. Jenta snudde hodet mot kameraet, så på meg og så gikk hun. Men jeg hadde allerede fått bildet mitt. Det var ikke et tradisjonelt panoramabilde, men virkningen var magisk.
Når det gjelder hvorfor Dilian fortsetter å ta panoramabilder, er svaret ganske enkelt: ‘Jeg har nydelige bilder fra ulike steder rundt om i verden i de klassiske formatene 2/3 og 1/1. Men når jeg utstiller panoramabilder med 2,50 meters lengde, er virkningen ganske spesiell. Når du står foran det, må du snu på hodet for å få med hele bildet. I dette øyeblikket ser jeg i tilskuernes øyne hvordan alle sammen forflyttes mentalt til stedet jeg har fotografert. Virkningen er slående!’
‘Panoramabildene fikk meg til å innse at hvis jeg tok bilder med hjertet, berører det menneskers sjel.’
Dilians beste tips:
«Min begrunnelse for å fotografere er å berøre sjelen til andre mennesker»
