Fotografen Floris Smeets bor i utkanten av Norge, og kjærligheten han har for naturen renner i blodet hans. «Begge foreldrene mine er biologer. Besteforeldrene mine var biologer. Søsteren min er biolog. Kjærligheten for naturen er en del av meg», forteller Floris. Hans første forelskelse var naturen, og fotografering gav ham muligheten til å ta bilder av de artene han så utendørs.
«Det finnes visse arter som jeg har enkel tilgang til der jeg bor, og de er alle sesongbaserte. Om høsten tar jeg bilder av moskuser og reinsdyr, og da er fargene er helt utrolige. Om vinteren får jeg det hvite, snødekte landskapet som et tomt lerret for å ta bilder av moskusen, og om våren kommer orrfuglen frem. Sommermånedene handler alle om lappuglen, som hekker i skogene nær hjemmet mitt.»
Floris dedikerer hver økt til kun én art, som gir ham muligheten til å bli kjent med det individuelle ugleparet. Det handler like mye om teknikk i feltet som fotografering når han skal ta de utrolige bildene sine, og han må plassere seg selv og Sony α9-kameraene sine på riktig sted.
«Jeg drar til jaktområdene deres», forklarer han. «De består av gamle skoglysninger med mange nedfalte trær. Så prøver jeg å finne et par som slapper av når jeg tar bilder. Kamuflasjen til ugla er fantastisk, men gjør den vanskelig å få øye på. Det ene øyeblikket sitter du der og ser etter ugler uten å se noe, og det neste øyeblikket ser du ugla snu hodet sitt, og innser at den har sittet der hele tiden. Så jeg sitter mye og speider.» Floris fortsetter: «Jeg finner kanskje 10 eller 20 par før jeg finner et par jeg kan jobbe med. Da går jeg bare til det ugleparet resten av sesongen, for å ta så mange bilder jeg kan.»
Floris har med seg et Sony α9 som han bruker sammen med objektivet FE 400 mm f/2,8 G Master. Det andre kameraet hans er et α9 med objektivet FE 100–400 mm f/4,5–5,6 G Master, som han bruker når han trenger fleksibiliteten til et zoom-objektiv.
«Jeg hadde brukt speilreflekskamera i 20 år da jeg byttet til α9. Etter å ha brukt Sony α9 i noen få uker, visste jeg at jeg aldri kom til å gå tilbake til speilreflekskameraer igjen.»
Med bakgrunn i økologi, er det veldig viktig for Floris at han respekterer dyrene. «Jeg bruker aldri åte», forklarer han, «alle bildene viser den naturlige oppførselen til lappuglen.»
Å komme nær nok til å ta bilder med FE 400 mm f/2,8 G Master-objektivet, betyr at han må bli kjent med uglens habitat: «De har ofte faste grener hvor de sitter. De flyr fra gren til gren til gren, og flyr ofte i ring i lufta i jaktområdet sitt, så du kan ofte forutse hvor de er på vei. Jeg plasserer meg der, og venter på at ugla skal komme til meg. Du kommer aldri like nært på hvis du går mot dem.»
Når Floris er nær nok, kommer hastigheten til Sony α9 på banen. Autofokusen og skuddtakten på 20 bps uten blackout lar Floris ta utrolige bilder av lappugler mens de flyr, uansett hvilke barrierer det oppstår mellom ham og fuglene.
«Med speilreflekskameraer må du alltid holde fuglen nær midten av rammen for at autofokusen skal fungere. Siden Sony α9 har 693 AF-punkter over nesten hele sensoren, kan jeg stille inn AF-området til utvidbart område med fokussporing, og vite at hvis en fugl beveger seg plutselig, så vil AF-en spore den», forteller Floris. «Dette, kombinert med evnen til å holde fokuset selv når dyret i kort tid beveger seg bak noe, er det som lar meg ta de bildene jeg tar, og grunnen til at jeg liker å jobbe med Sony Alpha-utstyr.»
«De konstante forandringene i naturen er det som gjør naturfotografi så attraktivt. Du kan ta bilde av samme sted hver dag, og fremdeles komme hjem med et annerledes bilde hver eneste gang.»
