For Maciej Pesko handler landskapsfotografering om følelser. Det er følelsen av ærefrykt mens solen lyser opp en fjellovergang, eller følelsen av en uberørt innsjø i Alpinene. «Hvert landskap forteller sin egen fortelling,» forklarer han, «og hver tur er en påminnelse om at skjønnhet er alltid rundt oss. Jeg vil at alle som ser fotografiene mine også skal føle det.»

Dette perspektivet førte nylig Maciej til de italienske dolomittene, rundt 1200 km fra hjemmet sitt i det sentrale Polen. «Jeg hadde allerede vært der én gang, i mai 2024,» husker han, «men disse fjellene er så vakre at jeg måtte tilbake. Jeg fulgte noen av Dolomittenes mest berømte turstier, og filmet rundt Tre Cime di Lavaredo, Sassolungo, Cinque Torri, samt passene Passo Gardena, Passo Sella og Passo Falzarego, og de to italienske innsjøene i nærheten, Iseo og Garda.»

Å speide etter disse stedene og bruke så mye tid på fjellene som mulig førte til noe veldig viktig, sier Maciej: mulighet. «Den sanne verdien av å være der ute, selv når lyset og været er lite inspirerende, er at du kjenner til stedet,» forklarer han. «Du lærer hvor du skal stå med kameraet og hvilket objektiv du skal bruke for å få best mulig ramme, så alt er muskelminne for når naturen gir deg noe spesielt.»

«Men det er egentlig været som spiller hovedrollen i landskapsfotografi,» fortsetter han, «og under dette prosjektet var det klart at på dagene når det virket som om ingenting kom til å skje, kunne ting forandres i løpet av noen sekunder. Det er akkurat det som skjedde ved Santa Maddalena og Passo Gardena. På begge stedene, var himmelen grå og jeg trodde at jeg måtte forlate området og komme tilbake senere. Men landskapsfotografi handler om å vente, og jeg ble belønnet fordi med en gang solen traff et hull i skyene visste jeg ikke om jeg skalv på grunn av kulden eller spenningen. I 30 minutter var fargene uvirkelige.»

For å fange opp lyset ved Passo Gardena, måtte Maciej presse seg selv. «Solen kom inn i dalen før jeg var i posisjon,» forklarer han, «så jeg måtte gå og klatre opp 200 m raskt. Jeg måtte løpe opp en bakke med ryggsekken for å klare det, men det var verdt det.»

Det er her at Maciej virkelig verdsatte bærbarheten til sitt Sony Alpha 6700 og sine objektiver. «Kameraets lette og kompakte design gjør det til den perfekte følgesvenn for lange fotturer og for å være ute i felten og vente på bildet, forklarer han, «og det gjennomtenkte designet for landskapsfotografer, som meg, slutter ikke der. Det har utmerket sensorstabilisering, noe som var til stor hjelp, for alle bildene jeg tok på klatreturen, selv de som ble tatt håndholdt og med lengre eksponeringstider som 1/10 sekund, ble ikke uskarpe.»

Alpha 6700 har en mindre sensor for å gjøre den mer bærbar, men det går ikke på bekostning av bildekvaliteten, ifølge Maciej. «APS-C-sensoren har god oppløsning og et stort dynamisk omfang, noe som gjorde at bildene mine fra Dolomittene var fantastisk skarpe og detaljerte med naturlige farger, selv under vanskelige lysforhold. Kameraet gjør det faktisk veldig bra i situasjoner med lite lys, slik at jeg kunne ta vakre landskapbilder i skumring og daggry med stor dynamisk omfang.»

Eventyrlystne landskapsfotografer som velger A6700, kan også få mest mulig ut av noen utmerkede, lette objektiver. «Beslutningen om å bruke Sony E 16-55 mm f/2.8 og FE 70-200 mm f/4 Macro G OSS II-objektivene på denne turen skyldtes hvor godt de utfyller hverandre, i tillegg til at de er lette og av høy kvalitet,» sier han.

«16-55 mm er et svært allsidig verktøy som lar meg få både bredere rammer og mer detaljerte bilder i ett. Når jeg virkelig ønsket å få frem detaljer, brukte jeg 70-200 mm, og den lengre fokallengden gjorde det mulig for meg å flate ut perspektivet og få frem de fine lagene i fjellsidene som var innhyllet i tåke.»

«Alt i alt fungerte Alpha 6700 utmerket for dette prosjektet», avslutter han. «Takket være måten der er designet på, kunne jeg fokusere på det som var viktigst for meg – å fange opp naturen og formidle følelsene som kommer av å observere den. Sammen med Sonys lette objektiver kunne jeg fokusere på kreativitet og utforskning. Det er det perfekte utstyret for dem som ønsker å fange skjønnheten i verden rundt seg, og forhåpentligvis kan disse bildene inspirere folk til å ta vare på den verdenen også.»