Diskutere kameraer med Bob Martin

Med over 30 års erfaring innen sportsfotografering på toppnivå, trenger ikke Bob Martin noen presentasjon som en av de ledende ekspertene på feltet. For to år siden, fascinert av ideen med fullstendig stillegående fotografering, testet Bob et α7R II-kamera for første gang og har ikke sett seg tilbake etter det.

Nylig klarte vi å få tak i Bob mellom oppdragene og spurte ham om hvilke Sony-kameraer og -objektiver han liker best.

Har jeg rett når jeg sier at du er en stor tilhenger av teknologi, men bare hvis den er nyttig i jobben?

Jeg bruker alle tilbehør jeg kan hvis det bidrar til å forbedre fotograferingen – hvorfor ikke? Jeg omfavnet digital fotografering da det begynte å bli bra, og det samme med autofokus. Jeg mener at speilløs fotografering er det neste store skrittet forover på grunn av fordelene det gir.

Da jeg først så på Sony-kameraet, ville jeg umiddelbart ha det fordi det var lydløst, men jeg likte ikke den elektroniske søkeren. Jeg tenkte jeg måtte leve med det fordi fordelene veier opp for ulempene. Nå syns jeg det er det største salgsargumentet til kameraet, og det er en funksjon jeg ikke hadde klart meg uten. Hvis jeg tar portretter under vanskelige lysforhold, kan jeg forhåndsvise bildet og justere raskt. Takket være den lydløse lukkeren vet ikke modellen engang at jeg gjør det! Jeg holder modellen rolig ved å snakke til dem mens jeg finjusterer innstillingene.

Den stillegående lukkeren er en stor bonus. Folk har blitt så vant til å høre klikkingen og begynner straks å posere eller sette opp et uttrykk. Men når man fotograferer uten lyd, er fordelen på fotografens side igjen. Du sier fra når de ser bra ut og varsler ikke med klikking.

Jeg kan stå ved siden av Tiger Woods ved det 18. hullet når han slår det avgjørende slaget for Masters-seieren uten å forstyrre. Han vet ikke at jeg fotograferer med 20 fps.

Som jeg har sagt før; jeg tror kamerateknologien har gjort sportsfotograferingen bedre siden vi fotografer ikke trenger å bekymre oss for teknikken og fange øyeblikket lenger. Det var kanskje en tid da sportsfotografer ble ansett som annenrangsfotografer av nyhets- og kunstfotografer fordi alt vi gjorde var å ‘fange øyeblikket’, men nå – med det avanserte utstyret vi har, er vi mer frie til å konsentrere oss om den kunstneriske siden av komposisjon og belysning.

Syntes du overgangen fra digitalt speilreflekskamera til speilløst kamera var enkel?

Ikke lett, nei. Det tok meg noen måneders kontinuerlig bruk av Sony før det føltes behagelig. Jeg hadde brukt det samme merket av digitale speilreflekskameraer i mange år og kunne håndtere dem i blinde. Jeg brukte Sony sammen med de digitale speilreflekskameraene mine og fikk stadig mer selvtillit til å konvertere. Jeg syntes at muligheten for å tilpasse funksjonene på Sony var særlig nyttig og den gjorde at jeg kunne ha de fleste hyppig brukte egenskapene lett tilgjengelig.

I tillegg til kamerateknologien, som du åpenbart er veldig fornøyd med; kan vi snakke om objektiver

Jeg skal være ærlig – da jeg først begynte å fotografere med Sony-kameraet, var jeg kun interessert i det lydløse aspektet, og jeg trodde det skulle gå bra å bruke objektivene med digital speilrefleks via en adapter. Men jeg syns de var kronglete, og AF-ytelsen var ikke på topp, så jeg prøvde meg ganske raskt med G Masters-objektivene.

Kanskje det er fordi du slipper å utvikle objektiver til et legacy-system, eller fordi du bruker den nyeste optiske teknologien, men G Master-objektivene har nokså enestående ytelse – spesielt 70–200 mm f/2.8, som etter min mening overgår all konkurranse. Jeg tror det faktum at Sony-objektiver er utformet som ‘digitale’ objektiver er en stor fordel; de er moderne objektiver laget for moderne kameraer. Jeg har også opplevd at Sony-objektiver håndterer sensorer med høy oppløsning enkelt, og det er én ting mindre jeg trenger å tenke på. Jeg vil aldri forstå hvorfor noen av de ‘mindre gode’ objektivene, for eksempel 12–24 mm f/4 G, ikke regnes som et G Master-objektiv, for det er et fantastisk skarpt objektiv! Det samme gjelder 24–105 mm f/4 G – nok et fantastisk stykke glass.

Det høres ut som du har et stort utvalg av objektiver! Har du en favoritt? Som jeg nevnte tidligere, liker jeg 70–200 mm f/2,8 G Master og jeg bruker det til de fleste jobbene. Nylig var jeg så heldig å komme over et 400 mm f/2,8 G Master, som må være hovedobjektivet for enhver seriøs sportsfotograf. I tillegg til den enestående optiske ytelsen, er vektfordelen enorm, særlig for en som meg som er nokså mobil når jeg fotograferer. Og en ting som slo meg, var hvor godt det fungerer ved bruk av telekonverterer – både fokuseringshastigheten og skarpheten er perfekt. Det er også tungt i fronten, noe som er en stor fordel når jeg slenger det i rammen for et raskt bilde. Før jeg fikk 400 mm, hadde jeg med meg et 100–400 mm G Master, og jeg må innrømme at jeg ikke forventet meg all verden fra det. Tidligere erfaringer gjorde at jeg unngikk zoomer og jeg foretrakk alltid å bruke faste objektiver når jeg kunne. Men jeg bestemte meg for å prøve da jeg var i Etiopia for å fotografere Mo Farah. Han gjorde noen TV-intervjuer og jeg holdt meg i bakgrunnen mens jeg forsøkte å ta noen fine portrettbilder. Jeg fikk bakoversveis av hvor skarpt det faktisk er, og nå er det med meg overalt.