«Jeg forelsket meg i isfugler i 2013», forteller dyrelivsfotografen og natureksperten Petar Sabol. «Først observerte jeg oppførselen deres ved en dam nær landsbyen Mala Subotica i Kroatia, og så lærte jeg hvordan jeg kunne fange dem på kameraet mitt.»
Det er lett å se Petars dedikasjon og tekniske ferdigheter i arbeidet hans. Som med alle dyrelivsfotografer er det å holde seg skjult en sentral del av jobben, men han trenger også pålitelig utstyr, og tar nå bilder med α7R IV. Han har brukt Alpha-kameraene og -objektivene siden de først kom ut.
Petar er spesielt fascinert av isfuglenes farger og bevegelser når han tar bilder av dem mens de samles om vinteren for å finne mat i små dammer, innsjøer og kanaler. «De er helt utrolige motiver å ta bilde av», forteller han, «fordi fargene deres kan endre seg mens du ser på dem, fra mørk blå til akvamarin til cyan, avhengig av vinkelen og lyset. De er også interessante på grunn av måten de jakter på ... måten de står stille på, for så å stupe ned helt nøyaktig. Det er fantastisk bare å se på, men å ta bilde av dem er en helt annen utfordring.»
Isfuglens skinnende fjærdrakt blir levende med høyoppløsningssensoren til α7R IV, slik at hvert skaft og stråle vises i skarp detalj. Men alle de pikslene er selvsagt ikke verdt noe hvis fuglen er så uskarp eller liten i rammen at man ikke kan glede seg over den. Petar takler dette med riktig valg av AF-modus og objektiver, og fyller rammen med motivene sine mens han sørger for at han knipser på øyenivå og balanserer dem perfekt mot silkemyke, ufokuserte bakgrunner.
«Komposisjon er viktig for meg», forklarer han. «Selv om α7R IV har en sensor som lar deg ta svært gode utsnitt, så liker jeg å bruke hele rammen hvis jeg kan!»
Mange fuglebilder utnytter veldig lange telefotoobjektiver, men Petar foretrekker å ta bilder med mellomtelefotoobjektiver som FE 70–200 mm f/2,8 GM OSS og FE 135 mm f/1,8 GM mens han stoler på evnen sin til å holde seg skjult for å komme tett på. «Spesielt med stupeebildene gjelder det å være veldig nær vannlinjen», forklarer han. «Da jeg prøvde dette med supertelefotoobjektiver, syntes jeg det var vanskeligere å følge fuglene, fordi de bevegde seg så raskt når de stupet. I tillegg er det slik at desto lenger objektivet er, desto mer markert blir hver bevegelse, som gjør det vanskeligere å holde isfuglen i fokus. Men hvis tilnærmingen din er god nok, og du er tålmodig, så kan du til og med ta bilder med korte telefotoportrettobjektiver, som 85 mm.»
Petar fortsetter: «Hovedingrediensen er tålmodighet. Ikke bare mens du tar bilder, men det at du må tilbake dag etter dag, og virkelig investere tid i motivet. Du må ha et godt skjulested og god kamuflasje, slik at det er lettere å komme tett på uten å forstyrre dem. Når du er på skjulestedet kan det hende du må vente flere timer på å få se dem, eller kanskje du ikke får se noe i det hele tatt. Men noen ganger er det motsatt – så snart du er på skjulestedet er de nesten oppå deg.»
Når muligheten er der, har α7R IV flere uunnværlige moduser som sørger for at Petar får de bildene han har ventet på. Han forteller: «Den lydløse lukkeren er essensiell, fordi du vil ikke gjøre noe som skremmer fuglen, eller jager den bort. Når jeg knipser med AF-C låser jeg et lite fokuspunkt på motivet, og følger det med sporingsmodus i sanntid. Det er så raskt og nøyaktig at jeg kan forvente perfekt fokus hele tiden, selv når jeg tar bilder med største blenderåpning. Jeg tar alltid bilder med 10 fps for å passe på at jeg ikke går glipp av den perfekte formen på fuglen når den stuper, eller den beste spruten. Jeg vet også at kvaliteten er der for å holde ISO-en høy og fange et stillbilde av motivet, så jeg bruker ofte 1600, 3200 eller høyere. Jeg bruker kun lavere hastighet når fuglen slapper av på grenen sin – da kan jeg slappe av også!»
Med alle disse fordelene, hvordan sammenligner han α7R IV med det tidligere Sony-utstyret han har brukt?
«Med hvert nye kamera følger det med fordeler som åpner for nye måter å ta bilder på», svarer han. «Det handler ikke bare om bildekvalitet, ISO-ytelse og dynamisk rekkevidde, men ting som virkelig hjelper meg å reagere på motivene, som for eksempel ekstremt mange AF-punkt, avanserte moduser for fokussporing, lydløs lukker og SteadyShot-bildestabilisering.»
Så hva er Petars samlede oppfatning? «Det er en sann glede å bruke et slik kamera.»
«Jeg prøver alltid å få bildene mine til å se bedre ut, uansett hvor lang tid det tar og hvor mye innsats det krever»
