Jeg heter Olivier Schmitt og er en profesjonell fotograf og filmskaper. Jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med det enkle målet om å prioritere kreativitet over ren teknikk, og valget mitt av utstyr fra Sony gir meg fleksibiliteten til å gjøre akkurat dette.

Jeg var så heldig at jeg ble bedt om å prøve ut Sonys nye APS-C vidvinkelobjektiver – 11mm f/1.8, 15mm f/1.4 G og PZ 10-20mm f/4 G, og tok med meg et utvalg av kameraer som ville gi meg maksimal fleksibilitet for å ta bilder: Alpha 6600, videoblogg-kameraet ZV-E10 og til og med mitt nye Alpha 7 IV. På det ytre ser alle det ut som om alle de tre objektivene kan gjøre samme jobben, men jeg følte at i felten ville de alle vise sin egen identitet og de spesifikke funksjonene – og jeg gledet meg til å prøve ut denne teorien. Jeg valgte å vandre rundt i Paris, for den enkle gleden av å besøke byen og gjenoppleve minnene fra studietiden min der – opprinnelsen til lidenskapen min for fotografi og filmskaping.

Siden det jeg er mest entusiastisk over er filmskaping, gledet jeg meg til å prøve disse objektivene i forskjellige situasjoner. De er jo lette og kompakte, så de er perfekte for videoblogging og «løp og skyt»-filming. Jeg mener alltid at det beste utstyret er det du gledelig kaster i ryggsekken, som ikke veier deg ned og du bare koser deg med å bruke det.

Jeg startet med PZ 10-20mm f/4 G og kombinerte det med ZV-E10. Som objektiv for videoblogging, har det perfekt fokallengde. Jeg er allerede fan av E 10-18mm f/4, men dette nye objektivet er enda mindre og lettere. I en konfigurasjon med et grep eller en liten gimbal, gjør kombinasjonen av kameraets innebygde stabilisering og funksjonen med elektrisk zoom at du har smidig bevegelsesfrihet samtidig som du kan endre visningsvinkel veldig lett. Fokushastigheten var feilfri og jeg kunne konsentrere meg på bildet heller en å bekymre meg for om kameraet fant fokus i ansiktet mitt.

For 11mm f/1.8 ønsket jeg å prøve noe annet. Jeg valgte å prøve et nattbilde med lang eksponeringstid fra en bro over en elv, med Alpha 7 IV i APS-C beskjæringsmodus. Den ultravide visningsvinkelen lot meg avbilde den dramatiske himmelen, og for å ha et interessant objekt i forgrunnen, ventet jeg til en båt passerte under broen.

Jeg var veldig imponert over mangelen på forvrengning, og skarpheten gjennom hele bildet var suveren – selv ved f/16. Et objektiv som dette er helt perfekt for nattlandskaper, spesielt om du ønsker å holde ISO til det minimale og fotografere med åpen blenderåpning.

Jeg sparte 15mm f/1.4 G til sist. Den tilbyr et synsfelt likt det i FE 24mm f/1.4 G master – sannsynligvis favorittobjektivet mitt noensinne. Bokeh der er bare helt nydelig når du tar bilder helt åpen, og det var ingen merkbar forvrengning i det hele tatt. Den manuelle ringen på blenderåpningen er en stor bonus når du jobber med video, siden det da ofte er mer praktisk å endre blenderåpning på denne måten. Jeg gjorde opptak med både ZV-E10 og Alpha 7 IV, og var ekstremt imponert over resultatene fra begge husene.

Konklusjonen er at jeg synes disse objektivene er perfekte for en lett reisekonfigurasjon. Etter å ha tilbrakt hele dagen og mesteparten av kvelden ved å vandre gatelangs, var det utrolig å ikke ha vondt i ryggen etter å ha tatt alle bildene! Det høres kanskje rart ut at jeg brukte Alpha 7 IV med objektivene, siden de er utformet for et APS-C-hus, men siden jeg hovedsakelig er filmskaper fant jeg ut at de fungerte perfekt i Super 35 beskjæringsmodus. Jeg tenker allerede på alle situasjonene hvor det å kombinere disse kompakte objektivene med et lite hus vil gi meg mer fleksibilitet.