Øynene har det

Et godt portrett er følelser fanget i øyeblikket; et kort øyeblikks sannhet som tas vare på. Du må være klar for å fange det. Det sier i hvert fall portrett- og motespesialist, Robert Wolanski, som har gjort karriere på å fange disse øyeblikkene og forvandle dem til flotte portretter.

For Robert starter jakten på denne sannheten med kommunikasjon, men det viktigste er evnen til å reagere kontant. Disse øyeblikkene kan være veldig flytende.

Jo bedre forhold du har til objektet desto bedre kommunikasjon og enklere er det å finne øyeblikkene. Men det kan være vanskelig under fotografering av ikoniske personer.

«Det viktigste for meg er å oppnå kontakt før jeg tar bildet, selv om det sjelden er mulig. Det er tross alt vanskelig å se for seg at Pierce Brosnan eller Sting skulle ha tid til en kaffe og en prat med meg!» ler han. «Slike muligheter oppstår så å si nesten alltid spontant og skjer i forbindelse med et prosjekt, som en konsert eller filmpremiere. Men paradoksalt nok er det ofte da det er tid til en prat.» Enten under en pause for makeup eller tilpassing av kostyme. «Det finnes ingen regler», sier han, «men hvis du kan utveksle noen ord før fotograferingen, selv om det bare er om været eller barna … det er da energien strømmer.»

Det å være klar betyr å kunne reagere på øyeblikket. Og for å kunne gjøre det, bruker Robert både kamerautstyret og sin evne til å utnytte tilgjengelig lys. Han er sjelden å se uten sitt Sony α7R III- eller RX1R II-kamera og sier: «Jeg trodde det skulle bli vanskelig å overgå α7R II, men til tross for de tilsynelatende små – men fantastiske – endringene, er α7R III virkelig en drøm for fotografer.»

Det er særlig én modus som er viktig for Roberts arbeid. «Jeg sier ofte at jeg ikke er en ‘teknisk’ person – jeg kan ikke hele kameramenyen utenat – men av alle de nyttige funksjonene er det én som utmerker seg for meg – Øye-AF. Den er viktig fordi det betyr at fokuset er perfekt i det øyeblikket du trenger det – det ene sekundet da sannheten gjenspeiles i øynene. Øye-AF fjerner usikkerheten og gjør at jeg kan fortsette med kommuniseringen, prosessen med å få grep om øyeblikket. Nå kan jeg ikke tenke meg å jobbe uten denne funksjonen.»

Et annet aspekt ved α7R III som tiltaler Robert, er «den fysiske størrelsen i forhold til de enorme mulighetene. Det er forbløffende at profesjonelt utstyr i toppklassen med enorme tekniske finesser kan være under halvparten så stort som det jeg har brukt tidligere. Jeg må alltid å ha med meg et proffkamera, uansett tid og sted, så jeg trenger et som ikke tar opp halve kofferten!»

Han kombinerer som regel α7R III med FE 55 mm f/1,8 ZA, «på grunn av kvaliteten og at det oppfyller 95 % av behovene mine. De siste 5 % ordnes av FE 70–200 mm f/2,8 GM-objektivet, som jeg ofte bruker mellom 105–135 mm.»

For å kunne utnytte sjansen når den dukker opp, har han også med seg en liten LED-lampe, men han innrømmer: «Helt siden jeg begynte å jobbe med et Sony-kamera, har jeg fått et helt nytt syn på lys. Jeg vet nemlig at jeg kan få høy kvalitet ved høye ISO-innstillinger. Og mangelen på kompleks belysning skaper en mer intim og vennlig atmosfære.»

Dette betyr at det er mye enklere for ham å jobbe med det lyset som er tilgjengelig, noe han greide på mesterlig vis da han jobbet innen film og fjernsyn: «Personlig foretrekker jeg å bruke slik belysning de bruker ved filming til portrettene mine – heller kontinuerlig lys enn blits. Jeg liker å se effekten, eller bygge den opp. Jeg liker å skape en atmosfære hvor lyset er et naturlig akkompagnement».

Hvordan vet Robert det når han har fanget det perfekte øyeblikket? Når sannheten om personen er funnet i portrettet hans? Det dreier seg om øynene, sier Robert. «De kan være som et kompass og peke i riktig retning. Komposisjon står nesten alltid i bakgrunnen for meg fordi jeg konsentrerer meg om øynene og bare venter på det øyeblikket da de glemmer seg selv, åpner opp og ser på deg med oppriktighet – bildet av sjelen.»