La deg henføre

«For meg er tid, timing og tidløshet essensielle komponenter i fotografering», sier Daniel Rönnbäck, og det er iallfall tilfellet i det siste prosjektet hans med fokus på Lofoten. Gjennom eventyret klatret Daniel opp på noen av øygruppas mest svimlende fjelltopper i både sommer- og vinterforhold, som betyr at han virkelig var bevisst på de tydelige endringene i landskapet.

«Om vinteren, kan øyene og fjellene være nesten ensfargede», forklarer han, «men med bildene fra sommeren, endres de til et praktfullt bilde i grønt, rødt og gull.»

Så, hvordan oppfatter vi tiden? Det er nok bare mulig fra et menneskelig perspektiv, så vevd inn i Daniels bilder finner man mennesker som gir kontekst til disse fantastiske scenene. Noen ganger er det han selv som er med i bildet, noen ganger andre, men det er alltid en menneskelig tilstedeværelse som hjelper med å fortelle historien og gi seeren en idé om størrelsen på stedet, samtidig som de kan forestille seg selv i samme bilde.

Daniel er nøye med å sette figurene sammen perfekt i bildene sine, og plasserer dem «i ryddede områder eller i motlys for å skape kontrast og gjennomslagskraft, og komplementærfarger for å fange seerens oppmerksomhet. Og jo klarere figuren står imot det enestående landskapet, jo større blir følelsen bildet kan skape i seeren, som spenningen ved å se silhuetten av en klatrer som står på en fjelltopp, som du kan føle i dette bildet.»

Men det handler ikke bare om hvordan bildet er satt sammen. Daniel stoler på at Alpha-utstyret hans sørger for nøyaktig fokus på motivene. «Jeg vet at fokuset er så godt», forteller han, «at jeg trenger bare sikte på personen og ha tillit. Det betyr at jeg kan utfordre meg selv mer, klatre høyere og konsentrere meg om komposisjonen og miljøet.»

Tiden går og går, så det gjelder å finne riktig tidspunkt. Å nå frem til disse stedene på riktig tid, i riktig vær, krever planlegging, så Daniel leser seg opp grundig før han drar på tur. «Det krever mye forberedelser for å gi deg selv nok tid til å ta disse bildene», forteller han. «Jeg markerer alt på et kart, og noterer hvor lang tid det tar å kjøre fra ett sted til neste, og så gå til et utkikkspunkt. Jeg ser også på hvor sola står opp og går ned, og sjekker værmeldingen hver dag, før jeg til slutt kan si ‘denne morgenen passer best til dette stedet!’»

«Vekten og størrelsen på utstyret er veldig viktig når jeg skal komme meg til disse stedene og ta bilder der», forklarer Daniel. «Jeg brukte α9 i Lofoten-prosjektet, men jeg bruker også α7R III. Måten de er laget på har alltid passet til måten jeg tar bilder på. Det er så viktig for meg å pakke lett og bevege meg raskt, at jeg tar ofte bare med meg ett kamerahus og ett objektiv per tur, og Alpha-kameraene er så lette og små at jeg får plass til alt jeg trenger i en liten kameraveske i sekken min. Selvsagt er de også slitesterke, så jeg kan ha dem i sekken når jeg står på ski, og hvis jeg faller eller mister kameraet, så har det ikke vært noe problem.»

Når du har gått langt og ankommet på riktig tidspunkt, blir du ikke skuffet av Alpha sin bildekvalitet heller, sier Daniel. «En av tingene som skiller seg ut er den dynamiske rekkevidden til sensoren. Du får mye redigeringspotensiale, som vil si at hvis noe er litt overeksponert, så er det ikke bortkastet. Oppløsningen er også veldig høy, som betyr at hvis jeg ser en person i utkanten av bildet, kan jeg bare ta utsnitt av personen og likevel sitte igjen med et stort bilde.»

«Hvert sted har sine tidløse utsikter», avslutter han, «og det vi gjør er egentlig bare å besøke dem. Lofoten har en unik kontrast mellom havet og innsjøene, og fjellene som stikker rett opp fra vannet, som jeg tror jeg virkelig fanget i dette bildet. Det er helt unikt, og det er alltid mer å se, så jeg planlegger å dra tilbake for å gå videre og klatre høyere, fordi det er alltid verdt den tiden det tar.»