Mange profesjonelle begynner som generalister og tar bilder av alt mulig av motiver, for etter hvert å spesialisere seg på ett felt. Men ikke alle. Ta Terry Donnelly for eksempel, en Sony Alpha-bruker, som fotograferer et stort utvalg motiver – alt fra arkitektur til sport, og fra kommersielle bilder til naturbilder. Til tross for hans ulike spesialiseringer, har han klart å utmerke seg i samtlige av disse allsidige sjangrene og fått mange klienter samt vunnet mange priser underveis. Det er en suksesshistorie som er basert på én enkel, men viktig ting – hans lidenskap for å ta flotte bilder.
Jeg har alltid hatt mange interesser innenfor fotografering, og det har fulgt meg hele veien mot å bli profesjonell. Jeg har aldri vært villig til å gi opp noe, men selv om det ikke fungerer for noen, har det for meg betydd at jeg plukket opp forskjellige teknikker gjennom diverse jobber. Det har gjort at jeg enkelt kan hoppe fra én jobb til en annen. Så hvis jeg jobber for et nyhetsbyrå, kan jeg gi dem deres type bilder. Og hvis det er en jobb hvor jeg tar bilder av hotellinteriør, kan jeg raskt omstille meg til den stilen også.
Uansett hvor varierte motivene hans er, har alle arbeidene til Terry en felles estetikk. «Selv om jeg jobber med svært forskjellige temaer og teknikker, er drivkraften alltid den samme; å skape noe av kunstnerisk kvalitet,» forklarer han.
For Terry er komposisjon den viktigste tingen for å oppnå dette. Han forklarer: «Uansett motiv er jeg ute etter å finne en uvanlig synsvinkel, noe som vekker oppsikt. Det kan være å fotografere fra en uvanlig høyde eller vinkel, eller å velge et vidvinkel- eller telefotoobjektiv. Deretter sørger jeg for å fylle rammen slik at uttrykket blir perfekt.»
Noe annet Terry alltid anvender i bildene sine, er «god atskillelse, slik at motivet skiller seg ut fra omgivelsene». Han oppnår dette på flere måter. For eksempel ved valg av objektiv, fotograferingsposisjon, hvordan motivet belyses eller ved bruk av stor blenderåpning for å sløre bakgrunnen og isolere motivet.
Jeg opplever at de mest intetsigende motivene kan bli til et flott bilde.
Det at han jobber med ulike temaer, gjør at bildene hans føles nyskapende og gjør også at han kan overføre teknikker fra ett felt til et annet. «Det er umulig å ikke ta lærdom fra ett motiv til et annet», forklarer Terry. «Jeg opplever at jeg bruker landskapsteknikker når jeg jobber med arkitektur, eller måter å fotografere interiør på i portrettarbeid. Etter hvert har jeg oppdaget at de samme grunnprinsippene fungerer innen mange ulike stiler.»
Det er rimelig å si at en fotograf som jobber innen flere sjangere, trenger et kamera som kan tilpasses så å si alle situasjoner. Og til det bruker Terry primært α9-kamerahuset, men han bruker også et α7R III-kamera hvis klientene ønsker høyere oppløsning på bildene.
«α9-kameraet har alt jeg trenger, og jeg føler jeg kan stole fullstendig på det», sier han. «Det har for eksempel 20 bps serieopptak, noe som betyr at jeg kan fange det perfekte uttrykket i ansiktet til en sportsutøver, og AF-systemet som gjør at et motiv i bevegelse er i fokus på hver enkelt ramme. Det handler ikke lenger om at man håper den beste poseringen også var det skarpeste bildet – det er de alle sammen!» Ved å kunne stole på α9-kameraets klasseledende AF, kan Terry i tillegg ta bilder med større blenderåpninger for å skille ut motivet – noe som er gjennomgående for alle hans arbeider.
Han har også gått over til å ta bilder med α9-kameraets lydløse lukker, og setter særlig pris på å kunne fotografere golfere under en tilbakesving. Dette kan du ikke gjøre med et digitalt speilreflekskamera hvis du ikke har lyst til å bli kastet ut av banen. «Når det gjelder ISO-prestasjon, kan jeg øke den høyere enn noensinne for å få lukkerhastigheten jeg ønsker for action. I tillegg er det den innebygde bildestabilisatoren, som i den andre enden av lukkerhastighetsskalaen betyr at det er enkelt å legge inn bevegelseseffekter, slik som panorering.»
Avslutningsvis sier Terry at α9-kameraets søker og bakskjerm har betydd mye for måten han jobber på.
Det å kunne se bildet før man tar det, er helt fantastisk. Jeg kan jobbe raskere og mer intuitivt enn jeg kunne før, men det betyr også at jeg får bedre kontakt med motivet eller klienten jeg jobber med. I motsetning til da jeg brukte digital speilrefleks, trenger jeg ikke lenger avspillingsknappen for å kontrollere at eksponeringen er slik jeg ønsker. Nå kan jeg bare se på klienten eller det jeg fotograferer og holde kontakten. Det er det god fotografering handler om, uansett hva motivet er.
«Selv om jeg tar bilder i ulike fotosjangere, ser jeg at et felles sett med ferdigheter gjør arbeidet mitt sterkere»
