«Det beste med lysfattig fotografering er at det er utfordrende. Det er ikke enkelt å mestre», sier Mike Will, «så det gir en mulighet til å briljere med kreativiteten».
Mike har fotografert bysilhuetter og nattportretter rundt om i London gjennom flere år, og han elsker å gi seg i kast med utfordringene: «Jeg foretrekker faktisk å ta bilder om natten, mye på grunn av andres reaksjoner på bildene mine. Jeg kan ta en gatescene som de kanskje ser ti ganger om dagen, en utsikt de tar for gitt, og få dem til å se noe helt annerledes og fabelaktig».
Det er ingen tvil om at Mikes lysfattige scene er imponerende; en fin blanding av fabelaktig komposisjon, presis timing og fengslende fargebruk som er modnet gjennom mange års fotografering. Dette sammen med funksjonene til hans speilløse Alpha-kameraer og hans lidenskap for å håndtere utfordringene ved å ta nattportretter har ført til at han produserer lysfattige bilder som er både fascinerende og magiske.
Mike sier at han bestreber seg på å tilføre noe i alle bildene ved å bruke elementer som gjør at de står ut og tiltrekker seg tilskuerens oppmerksomhet.
Så hvordan går du frem for å løfte bilder tatt under dårlige lysforhold til noe utover det vanlige? Hvordan gjør du dem emosjonelle og attraktive? Mike bruker en rekke elementer, for eksempel det å fotografere fra en høy posisjon.
«Høyere utkikkspunkter er flott for å få en oversikt over byer som London», forteller han «og du får en friere følelse når du fjerner deg fra gatenivå og et bredere utsyn. Det er imidlertid viktig å oppnå en balanse slik at du ikke mister forbindelsen til stedet du tar bilde av eller gjør det anonymt.»
For eksempel bildet hans av Bank i London, hvor det høye utkikkspunktet gir en tradisjonell landskapskomposisjon, med sterke perspektivstreker som leder betrakterens øyne.
Bevegelse er også et viktig moment, men ikke av enhver form. Lang eksponeringstid under dårlige lysforhold medfører selvsagt bevegelsesskygge og lyshaler, men du trenger bare å jobbe litt hardere, sier Mike. Kombinering av statiske elementer med bevegelsesskyggen er en metode han brukes, slik som brennpunktet for den stillestående bussen i midten av Bank-bildet, eller bruk av en stillestående menneskeform som kontrast til bevegelsen.
«Igjen er handler det om problemløsing», forklarer Mike. «Du må ha lidenskap for det og bruke tid, ofte i kulden, og vente på det rette øyeblikket. Det er deg mot bussene og bilene for å få timingen perfekt, men det er en herlig følelse å vite at du klarte det, selv etter 20 eller 30 forsøk.»
Til sine seneste lysfattige bilder av landemerker i London brukte Mike sine trofaste α7r III og α7 III. Han vet å utnytte fordelene ved speilløse kameraer, men siden α7 II var det første profesjonelle kameraet hans, føles funksjoner som gjør lysfattig fotografering mye enklere enn tidligere, svært naturlige for ham. «Når folk spør meg om problemer de har med de digitale speilreflekskameraene sine, for eksempel å fokusere i mørket eller få perfekt eksponeringstid, er det nokså fremmed for meg. Jeg spør ’hvorfor bruker du ikke bare fokus peaking, eller se på hva du får gjennom søkeren?’ Da står de bare og ser dumt på meg! Etter å ha bruke Alpha-sett i mange år, antar jeg at jeg tar alle de flotte funksjonene for gitt siden de er helt naturlige for meg».
Fotografering under dårlige lysforhold innebærer også at når Mike plukker ut utstyr, er størrelse en viktig faktor. «Mindre, lettere kameraer og objektiver gjør det enklere å jobbe i byen om natten, og hvis jeg hadde hatt et digitalt speilreflekskamera med en fullrammekvalitet som kunne sammenlignes med Alpha-settet, ville det vært nesten dobbelt så stort».
Og hva med objektiver? Mike forteller at han reiser lett med disse også; «Jeg bruker FE 16–35 mm F2,8 GM rundt nitti prosent av tiden for arbeid med dårlige lysforhold og lang eksponeringstid. For portretter, som bildet av jenta i karusellen, bruker jeg Distagon T* FE 35 mm F1,4 ZA, og jeg vet at med Alphas Eye AF fokuseringsmodus kan jeg stole fullt ut på at skarpheten er der, selv når kameraet er vidåpent».
Den viktigste utfordringen ved fotografering under dårlige lysforhold er likevel bildekvaliteten og muligheten til å få med fargene og detaljene som er nødvendige for å fange personer. Igjen er det Alpha-kameraene hans som kommer til unnsetning, og Mike lar gjerne hvit balanse stå på Auto og deretter gjøre små justeringer av fargene i lysrommet.
ISO-ytelsen og det dynamiske området takler også utfordringen med dårlig lys. «Mine lysfattige portretter er tatt omkring ISO 1000 eller høyere», forklarer Mike, «men du får likevel svært mange detaljer og høy kvalitet ut av sensoren, og bildene er veldig rene. Med de lysfattige gatescenene fotograferer jeg mellom 50 og 500, og det er et fabelaktig dynamisk område for hovedmotiv og skyggedetaljer. Det hele bidrar til at jeg takler utfordringen med dårlig lys».
Har så Mike noen avsluttende visdomsord til fotografer som ønsker å fange nattebilder? «Det holder ikke å bare gå ut og fotografere om natten. Du må gjøre noe annerledes».
«Følg drømmene dine, utforsk verden og kos deg med å dokumentere reisen som tok deg dit»
