Jeg heter Brendan de Clercq. Jeg er en halvt irsk og halvt fransk fotograf og kunstner i blandede medier, for tiden basert i Nederland. Interessen min for fotografi kommer fra faren min – en anerkjent fotograf og dokumentfilmskaper. Jeg streber etter å skape kraftige bilder med tydelige emosjonelle uttrykk, og ønsker å røre publikumet mitt med arbeidet.

Én ting som inspirerer meg er å ta en annen tilnærming til arbeidet mitt, og jeg var henrykt da jeg ble tilbudt å prøve de nye Sony E vidvinkelobjektivene – PZ 10-20mm f/4 G, 11mm f/1.8 og 15mm f/1.4 G.

Jeg var ikke sikker på hva jeg kunne forvente meg første gang jeg håndterte objektivene, men det første som slo meg var størrelsen og vekten – de var små, men føltes veldig solide i hånden min. Som en «gammeldags» fotograf var jeg også veldig glad for å se inkluderingen av ringen på blenderåpningen i 15mm f/1.4 G, og det var dette objektivet jeg ville prøve først.

Jeg har aldri ansett meg selv som en stor fan av vidvinkelobjektiver da mye av arbeidet mitt handler om portretter, men tanken på et vidt objektiv med en så rask blenderåpning fikk meg til å bli interessert.

Siden jeg brukte så kort fokallengde, var jeg bare noen centimeter fra bassisten, men bokehen var veldig jevn og jeg var virkelig imponert over skarpheten i øynene hans – selv ved full blenderåpning. Jeg hadde så mye gøy da jeg tok bilder på denne måten, at det endret meningen min om vidvinkelobjektiver!

Det neste var 11mm f/1.8, og jeg tok med modellene utendørs. Jeg hadde det så gøy med å ta bilder med åpen blenderåpning, at jeg fortsatte på denne måten. Siden dette var et objektiv med videre vinkel, var det vanskeligere å få grunn dybdeskarphet – men jeg ble uansett overrasket over mangelen på forvrengning da jeg tok portretter nesten som nærbilder.

Videoopptaket var der PZ 10-20mm f/4 G virkelig fikk vist seg frem. Fleksibiliteten i zoomen var strålende, men det som var ekstremt imponerende var stillheten og kontrollen i den elektriske zoomen. Jeg har aldri brukt en før, men finkontrollen jeg klarte å oppnå var imponerende. Jeg var interessert i å se hvordan fjerningen av fokuspustingen fungerte – det er noe jeg aldri har vist oppmerksomhet før. Da jeg sammenlignet objektivene med eldre primærobjektiver jeg hadde med meg, var det merkbare forskjeller samtidig som om det var mye likt.

Jeg så ikke forskjell i skarphet mellom de tre objektivene, selv zoomen, som jeg var veldig imponert over – selv om jeg tok nesten alle bildene med full blenderåpning. Fokusresponsen var også veldig rask, og fordi jeg brukte Øye-AF fokuserte det umiddelbart – før jeg i det hele tatt kunne tenke på komposisjonen.

På et lite hus som Alpha 6600 var balansen med alle disse tre objektivene perfekt, og jeg følte aldri at håndteringen var fremtung – som den kan bli med små hus.

Det er en av tingene jeg elsker mest med Sonys objektiver. Jeg trenger aldri å bekymre meg om ytelsen, og dette betyr at jeg kan bevege meg raskere og konsentrere meg på subjektene heller enn å måtte bekymre meg for resultatet.

Opplevelsen med å prøve disse objektivene og ta bilder med så kompakt utstyr, var interessant og utrolig gøy. Det brakte meg tilbake til da jeg var et barn og først begynte med kameraet.

Jeg kan se for meg å bruke disse objektivene i en masse forskjellige situasjoner – jeg kan forestille meg gatefotografi og arkitektur, men jeg gleder meg også til å bruke dem i noen prosjekter med lite lys. De får meg også til å tenke på å prøve noen stjernelandskap.