Bildefokus

Bildet representerer et fantastisk øyeblikk for meg. I 2020, mens verden var stengt ned, var jeg heldig som fikk flyttet familien min fra Budapest, Ungarn, til feriehuset vårt på landet i nærheten av Lake Balaton. Innsjøen er en av de største i Sentral-Europa og feriehuset er på nordsiden, som har flere bakker med noen fantastiske utsiktspunkter. Huset tilhørte besteforeldrene mine, så det var fint å kunne besøke gamle utsiktspunkter som jeg husket fra barndommen. Jeg pleide å bruke tid hver dag i bakkelandskapet ved å vandre i skogen eller å sykle rundt. Jeg hadde alltid med meg et av Sony-kameraene mine for å fotografere interessante detaljer eller øyeblikk i løpet av dagen.

Jeg utfordret meg selv hver dag til å fotografere noe nytt. I noen få dager konsentrerte jeg meg spesielt om vingårdene. Denne regionen har tonnevis av vingårder overalt fordi stedet er perfekt for å dyrke planter. Jeg visste at hver morgen ville hjorter vandre langs radene av vintrær og hver morgen kunne man se dem. Så jeg syklet stille og rolig og sjekket hver rad. Jeg hadde med meg Sony Alpha 7R III, med FE 100–400 mm f/4,5–5,6 GM OSS, og holdt fingeren klar på lukkeren.

Denne gangen så jeg denne hjorten mens hun bare stod der. Jeg visste fra erfaring at når man stopper, kan man ikke bevege seg eller lage noe lyd, de bare fryser og ser på deg. Hvis du ikke beveger deg, så gjør ikke de det heller. Det var en sprø opplevelse. Jeg hadde kameraet på modus for stille lukker, som var svært viktig selv om jeg fotograferte med 400 mm, for ørene hennes var veldig sensitive til all slags små lyder. Jeg fotograferte også håndholdt og var avhengig av SteadyShot-stabiliseringen på objektivet og kameraet for å fotografere ved 1/125. sekund. Uten stille lukker eller SteadyShot ville jeg ikke ha vært i stand til å ta dette bildet.

Jeg bevegde meg nesten ikke i det hele tatt, og vi hadde et langt øyeblikk ansikt til ansikt som varte i hvert fall 30 minutter. Jeg tok mange bilder og noen videoer, men det gøyeste var å se øynene og ørene hennes bevege seg. Sansene hennes var nysgjerrig på alt rundt henne. Det var en virkelig dyp opplevelse for meg, og da jeg hadde tatt bildene og lastet dem på SD-kortet mitt, dro jeg vekk stille og rolig. Jeg ville ikke gjøre henne stresset.

Da jeg redigerte bildene ble jeg blåst av banen av hvor mange detaljer Alpha 7 R III og 100–400 mm-objektivet fikk fanget opp. Jeg kunne forstørre bildet og zoome inn for å se alle de små detaljene i øynene hennes. Teknologien lot meg virkelig sette pris på det fantastiske dyret enda mer enn deg jeg fikk til med det nakne øyet.

Nå når jeg ser tilbake på bildet husker jeg alltid det vakre øyeblikket jeg delte med hjorten.