Jeg følte spenning og frykt. Jeg måtte komme meg under denne digre isblokken, som kunne kollapse når som helst, og ta dette bildet.
Vi var midt i Bajkalsjøen, i hjertet av Sibir i slutten av mars. Det er verdens dypeste og største innsjø etter volum, og jeg krabbet på den to meter tykke isen for å fotografere denne digre klumpen med smaragdgrønn is som hang ned fra en klippe. Jeg vet ikke hvor mange tonn den kan ha veid, men den ville løsnet fra klippen i løpet av de nærmeste ukene, og jeg befant meg under den.
Jeg tok bildet med mitt Sony Alpha 7R II og FE 24–70 mm f/2,8 G Master-objektiv, med blenderåpningen lukket helt ned til f/20, slik at jeg fikk stor dybdeskarphet med landskapet i bakgrunnen i tillegg til isen. Jeg hadde brukt dagen på å kjøre og vandre rundt på innsjøen med noen venner for å se etter denne typen formasjoner. Jeg fant denne isformasjonen i det solen var i ferd med å gå ned.
Jeg valgte FE 24–70 mm f/2,8 G Master-objektivet fordi jeg ikke ville risikere å måtte bytte objektiv i de iskalde forholdene. Hvis du gjør en feil og for eksempel skifter objektiv i en varm varebil, kan det oppstå kondens, som deretter kan fryse inne i et kaldt kamera. Så jeg prøver å bare bruke ett objektiv når jeg fotograferer i ekstremt kalde omgivelser, men ett som gir meg optimal kvalitet.
Jeg måtte holde kameraet veldig lavt for å ta bildet, det hvilte praktisk talt på isen. Uten skjermen på baksiden hadde jeg måttet legge ansiktet og hele kroppen ned på isen. Skjermen reddet meg faktisk, for jeg frøs så mye på nesen og fingrene at det gjorde vondt – det siste jeg ønsket, var å legge ansiktet og albuene ned på isen for å se gjennom søkeren.
I mange av mine bilder fotograferer jeg personer og historier om samfunn og miljøet. Men for meg fanger dette bildet så utrolig mye om livets dynamikk. Det er en historie, ikke bare om en klump med is, men også om vann. Bajkalsjøen inneholder 20 % av verdens ferskvann, og den er også truet av tømmerhugst i områdene rundt innsjøen, samt av jorderosjon, forurensning, industrialisering og turisme.
Kameraet og objektivet gjorde det mulig for meg å fange opp nyansen i isen. Det er én enkelt, ensartet blokk med vann, men likevel kan du se så mange sjatteringer og konturer. Du må ha et svært godt objektiv for å fange opp denne kvaliteten i isen, det hjelper den med å skinne.
Denne uberørte isblokken er et uttrykk for hva naturen kan tilby hvis vi bare lar den være i fred.