For meg er Nepal et åndelig sted, men også et veldig travelt sted. Det er alltid mange ting som skjer. Alt var veldig annerledes i april 2021. Som fotograf er jeg interessert i å fotografere mennesker og følelser, men folk hadde på seg munnbind, gatene var stille. Det var ingen synlige følelser.
På torget foran Dattatreya-tempelet i Bhaktapur kom jeg over disse barna som lekte, tilsynelatende de eneste som ikke var redde for Covid-19-situasjonen. Ingen av dem hadde på seg munnbind. Jeg kunne se alle følelsene i disse barnas ansikter.
De lekte på denne gigantiske vognen, som brukes under Bisket Jakra-festivalen, som er en nyttårsfeiring. Disse gigantiske vognene som kalles Rathas, blir dratt av voksne menn med store tau.
Barn kan selvfølgelig ikke flytte vognene, men de lekte og etterlignet måten de har sett de voksne mennene dra på denne Rathaen. Jeg ble fascinert av denne energien, den positive karmaen, og jeg ville prøve å fange dette øyeblikket der jeg ville være usynlig; ingen av disse barna ville se på meg eller gjøre noe for å forbedre bildet, ettersom de var opptatt av å være morsomme, sprelske og fulle av energi.
Været var også ganske utrolig. Det var like før en storm nærmet seg denne delen av byen, og det gjorde lyset dramatisk og vakkert.
Når jeg tar bilde av en dynamisk situasjon som denne, bruker jeg Sony Alpha 9 og FE 24–70 mm f/2,8 GM-objektivet. Kameraet kombinert med dette objektivet er det perfekte verktøyet for å ta bilder av slike situasjoner. Jeg kan stole på sensoren for den beste bildekvaliteten, mens målesystemet med flere mønstre gjør at jeg får nesten perfekte resultater hver gang. Objektivet er også utrolig skarpt, noe som delvis er grunnen til at jeg har presentert bildet i svart-hvitt. Noen ganger kan fargene bli for perfekte og gi deg for mye informasjon, og da er absolutt ingenting overlatt til fantasien. På denne måten blir bildet mer hemmelighetsfullt, mer spennende.
Det som driver meg i dette bildet er en slags positiv energi. Barna er bare seg selv. Du kan studere dette bildet fordi det er mange elementer og nesten alle barna er synlige. De er alle forskjellige karakterer. De er mer høylytte, morsomme og dynamiske. Jeg synes det er et ganske unikt øyeblikk.
Jeg ble uteksaminert i fysikk, så jeg har problemer med å finne ut hva virkeligheten egentlig handler om, og om virkeligheten i det hele tatt finnes. Så jeg leter alltid etter bilder som fanger fantastiske øyeblikk som disse, hvor man har så tydelig informasjon, men der betydningen ikke er åpenbar.
«Det som er viktig for meg ved fotografering, er ikke hva et bilde viser og forestiller, men heller hvilke spørsmål det fremkaller»