Det er tidlig på vinteren i 2022, og Islands hovedstad Reykjavik er allerede dypfrossen. For den barske befolkningen som bor så tett på polarsirkelen, står kuldegradene så klart ikke til hinder for kreativiteten. I en av byens parker, under den dalende vintersolen, kaster fotograf Páll Stefánsson bort litt tid mens han venter på et møte.

Inspirert av det lave, flyktige lyset, og med noen øyeblikk til overs for å la øynene leke, finne han det oppovervendte ansiktet til en nedfrossen statue og fanger det perfekt opp med FE 100mm f/2.8 STF GM OSS.

Et 100 mm primeobjektiv kan kanskje virke som et uvanlig valg for spontan fotografering på en rusletur, men som resultatene viser er dette en kombinasjon av fokallengde og kvalitet hvor Páll har blitt komfortabel og har fått selvtillit. Fra gatescener til portretter og fra frosne landskap til flammende vulkaner, «det er et objektiv jeg sjelden går foruten», innrømmer han.

Så hva er det som er så tiltrekkende?

«For meg er 100 mm det perfekte objektivet for generell bruk, og jeg elsker virkelig de naturlige perspektivene det gir meg for alle slags subjekter», forklarer han. «For landskap eller mennesker lar visningen deg enkelt omslutte tett uten forvrengning. Det ligger helt på den lengre siden av objektivene jeg liker å bruke til enhver tid, og når jeg er på stedet bruker jeg fire hus. Da kan jeg ha et 24 mm, et 35 mm, et 50 mm, og dette 100 mm stående klar. 100 mm er det lengste hvor jeg føler at jeg fremdeles er personlig tilknyttet scenen.»

«Denne tilnærmingen, der fire primeobjektiver dekker området for typisk standardzoom, kan gi bedre kvalitet og klarhet til et fotografi», sier Páll. Og dette er noe som hjernen din blir fokusert på når det kommer til å gjøre valg ved komposisjon.

«Jeg har vært profesjonell fotograf i 40 år», forklarer han, «og jeg har alltid brukt primeobjektiver. Du lærer hva hvert objektiv kan gi deg og hvordan du bruker det, som et filter for øynene dine. Jeg vet nøyaktig hva slags resultat jeg får fra et 100 mm-objektiv, og det skjerper meg som fotograf. Denne dagen jobbet jeg med ett kamera, ett objektiv og én hensikt. Jeg er sikker på at om jeg hadde et 24–105 mm i den parken, ville jeg ha produsert andre bilder og ikke vært så selektiv.»

Primeobjektiver gir ofte større skarphet enn tilsvarende innstillinger på zoom, og for Páll er ikke 100 mm annerledes.

«Da jeg snakket med en av Sonys fremste objektivdesignere om dette objektivet», rapporterer han, «følte han at det ofte ble oversett selv om det var et av de beste i serien. Og jeg er helt enig – det er et av de beste G Master-objektivene når det kommer til kvalitet, og et som virkelig imponerer folk når de prøver det.

I tillegg», fortsetter han, «vet du med Alpha-objektiver som dette at de er spesifisert for sensorer med oppløsning på 100 MP eller mer. På noen andre systemer bringer de kameraer på markedet uten å ha objektiver som kan støtte dem. Sonys G Master-objektiver er derimot en skikkelig investering som vil vare i en livstid.»

En stor del av den optiske kvaliteten til 100 mm, sier Páll, er at det har suveren bokeh. «Selvsagt er bokeh en personlig ting, som når du finner en person som er nydelig», forklarer han, «men takket være objektivets optisk apodiserende element (APD), er det nydelig smidig og skiller mellom subjekter med ekte tilstedeværelse og forsterker objektivets iboende skarphet. På denne måten minner det meg om et klassisk objektiv, men med kontrasten du venter deg fra et moderne.»

Et annet område som gjør 100 mm til et suverent allsidig valg, er fokushastigheten og området, sier Páll. «Det er en bryter på huset som veksler innstillingene mellom 0,85 m til uendelig, og 0,57 m til 1 m ved å bevege på elementene i objektivet. Ved sistnevnte gir det mye forstørrelse, så du kan legge til nærbilder og detaljer i dette objektivets liste over subjekter. Det tilbyr så veldig mye allsidighet, og det på en måte som er nær perfeksjon.»

Legg til optisk Steady Shot i blandingen, så blir listen over allsidige kvalifikasjoner enda lengre.

«Selv liker jeg å bruke stativ når dette er mulig», sier Páll, «fordi det får meg til å roe meg ned og fange opp bildene mer presist. Det er imidlertid situasjoner der dette ikke er mulig, og jeg trenger bildestabilisering. Da jeg for eksempel fotograferte disse delikate blomstene i det lave myke sollyset nå i desember, sto jeg halvveis i en dam. I tillegg brukte jeg lav ISO for å bevare de fineste detaljene, så lukkerhastigheten var lav. Da var det godt å vite at det var der for å hjelpe meg da jeg trengte det, og at det sikret skarpheten.»

«Selv med all den optiske kvaliteten og hastigheten, er dette også et veldig robust og bærbart objektiv», fortsetter Páll, «og dette er perfekt for meg når jeg er på vandring. Forrige august hadde vi på Island et utbrudd fra vulkanen Fagradalsfjall, og jeg valgte 100 mm for å avbilde det. Objektivet veier bare 700 g, og selv om jeg ofte tar med lengre objektiver for å unngå å måtte gå for nær, kan dette gi akkurat nok rekkevidde og fremdeles være så lett at jeg kunne gjennomføre vandringen på fire timer opp til lavasletten og fremdeles ha fornøyde skuldre.»