Det virket som om skjebnen formet karrieren til portugisiske fotograf Gonçalo Delgado før han visste ordet av det. «Jeg vokste opp i en familie av fotojournalister», forteller Gonçalo, «og broren min var også musiker. Jeg var omgitt av god musikk og fotografi fra svært ung alder. Jeg husker fortsatt at jeg valgte ut hvilket album jeg ville spille på Sony Discmanen min.»

Med innflytelse fra familien var det neste naturlige steget for Gonçalo å dra ut med kameraet å fotografere lokale band. «Jeg fikk kontakt med undergrunnsverdenen av rock og metall, og fokuserte på å fotografere undergrunnskonserter med fullsatte scener i små lokaler. Det fantes ingen fotobokser, så jeg stod bare midt i moshpitene!»

Siden 2004 har Gonçalos musikkfotografering utviklet seg i takt med kamerateknologien. Hans første Sony-kamera var det opprinnelige Alpha 7, som han elsket å bruke sammen med vintageobjektiver med manuell fokus. «Gjennom årene har jeg fotografert med stort sett alle kameraene fra Sony og for tiden bruker jeg Sony Alpha 1, Alpha 7C II og Alpha 9 II.»

Den globale lukkeren til Alpha 9 III har vært spesielt viktig for Gonçalos arbeid. «Før i tiden hadde vi alltid problemer med frekvensflimring med speilløse kameraer, og til og med digital speilreflekskameraer. Nå er alle lys LED, og frekvensen er mer komplisert å jobbe med. Alpha 9 III, og spesielt den globale lukkeren, er en gamechanger.»

Selv om Alpha 9 II er hans foretrukne kamera, setter Gonçalo stor pris på Alpha 1s høye oppløsning, spesielt når han fotograferer av bandet på scenen fra publikum. «Jeg elsker Alpha 1», forklarer han, «fordi jeg kan fotagrefere på avstand med objektivene FE 70–200 mm f/2,8 GM OSS II eller FE 400 mm f/2,8 GM OSS, og jeg kan beskjære enda mer hvis det trengs.»

Selv om han alltid har et telefotoobjektiv tilgjengelig, elsker Gonçalo å fotografere med primeobjektiver, spesielt de med vidvinkel. «Mitt foretrukne objektiv for konsertfotografering er FE 14 mm f/1,8 GM. Det at jeg er høy hjelper meg med å fotografere scenen fra uvanlige utsiktspunkter. Jeg liker å fange opp følelsen av å være på scenen. Andre fotografer bruker 70–200 mm, som er perfekt for større scener, men det perfekte objektivsettet for meg er Sony FE 14 mm f/1,8 GM, FE 50 mm f/1,2 GM og FE 135 mm f/1,8 GM.»

Imidlertid har FE 28–70 mm f/2 GM gjort et virkelig inntrykk på Gonçalo. «Jeg er forelsket i det objektivet! Nylig tok jeg bilder ved bruk av Alpha 1 med 14 mm for brede bilder og beskjæringsfleksibilitet sammen med Alpha 7R V med 28–70 mm. Allsidigheten blåste meg av banen.»

Det er naturlig å anta at å fotografere en livekonsert er en prosess hvor man må reagere, men forberedelser er nøkkelen i Gonçalos verk. Dette brygger også på belysningen i lokalene, «når jeg vet at lokalet ikke har god belysning, tar jeg med meg f/1.2- og f/1.4-objektiv, sånn at jeg alltid har lys.» Han vet også at han kan presse ISO-sensitiviteten på det Sony-kameraet han bruker, «jeg kan presse Alpha 1 til ISO 12 800 og Alpha 9 II til ISO 51 200 uten problem.»

Men den egentlige planleggingen kommer fra å se på og kjenne til artistenes oppførsel, for Gonçalo vet at det er dette som gjør bildet så bra. «Når jeg ikke vet så mye om bandet pleier jeg å undersøke dem for å forstå hvordan de beveger seg på scenen og hvordan de opptrer», forklarer han.

«En gang skulle jeg fotografere et australsk band som heter Airborne, og ut fra researchen min fantes det videoklipp som viste vokalisten gå midt inn i publikum. Da jeg kom dit fikk jeg høre at vi bare fikk lov til å fotografere de første fire låtene, noe som er uvanlig, siden det vanligvis er de første tre låtene. Så jeg hadde en mistanke om at noe kom til å skje under den fjerde sangen.»

Og Gonçalos intuisjon ga resultater. «Jeg plasserte meg da den tredje sangen var slutt, noe som betydde at jeg var der da sangeren klatret opp på skuldrene til en roadie. Jeg hadde FE 12–24 mm f/2.8 GM og var rett foran han. Alle de andre fotografene sto bak. Jeg gikk baklengs, med objektivet ved 12 mm, og plasserte han perfekt med solen rett bak. Så moste han en ølboks på hodet, og alle, inkludert meg, ble gjennomvåte. Men jeg fikk likevel tatt bildet.»

Når Gonçalo fotograferer konserter er målet mer enn bare å fotografere artistene på scenen – det handler om å føle musikken og fortelle en historie. «For meg er det viktig å føle musikken gjennom fotografiet», forklarer han. «Jeg opplever denne følelsen og fornemmelsen gjennom hele konserten, og det driver meg til å ta bedre bilder for å fange opp nettopp dette.»