«Jeg er ingen idrettsmann, og jeg er absolutt ikke like talentfull som Pamela», sier Tolis Fragoudis. «Men på mange punkter i dette prosjektet føltes det som om jeg presset meg selv og Sony Alpha 7S III til det ytterste også.»

Tolis og Pamela hadde en plan da de startet å filme midt i Wien, men med forskjellige filmbegrensninger måtte paret skrote planen og improvisere. «Hele prosjektet endte opp med å bli veldig spontant», forteller han. «Til slutt føltes det som om jeg også drev med parkour – bare at hindrene mine var knyttet til filmskaping, ikke vegger og benker.»

Å måtte tilpasse seg raskt bidro imidlertid til å definere åpningssekvensen til filmen, noe som førte til noen av favorittklippene til Tolis samt en tidlig treningsøkt for Alpha 7S III. «Etter å ikke ha vært i stand til å filme på noen av stedene som Pamela kjente, foreslo hun at vi skulle dra til treningssalen hennes. Opprinnelig hadde vi ønsket å være ute hele tiden, men jeg tenkte ‘ok, la oss gjøre det’. Det viste seg å være en veldig god avgjørelse, og det skapte en flott kontrast for utendørsdelene senere.»

Tolis filmet alle innendørssekvensene håndholdt, og han brukte Alpha 7S IIIs innebygde bildestabilisering for et jevnere uttrykk. «Jeg brukte en blanding av manuelt fokus og autofokus for å følge bevegelsen hennes», forklarer han. «Og den nye motivsporings-AF-en var utrolig imponerende, men også enkel å bruke.»

«Det faktum at du ganske enkelt kan berøre området du vil spore på berøringsskjermen og få kameraet til å følge det, er virkelig fantastisk», fortsetter han. «På et tidspunkt, der Pamela hopper opp for å ta tak i kanten på en treplattform, satte jeg AF til å spore hånden hennes, og den gjorde akkurat det. Når du tenker på kompleksiteten, er det forbløffende. Den sporer ikke bare en sterk farge eller tone, men et motiv som endrer form og vinkel mens det beveger seg gjennom rammen. Jeg vet ikke hvordan det fungerer. Jeg er bare glad for at det gjør det!»

Tolis byttet av og til mellom å jobbe håndholdt og å montere kameraet sitt på en gimbal, spesielt da han sporet Pamela fra en bil eller løp etter henne.

Den bevegelsen ble perfekt vist da Tolis byttet til kameraets sakte film-moduser. «Da kameraet ble lansert, ble jeg, som mange andre, overrasket», avslører han. «Jeg forventet at det skulle ha 4K ved 60 bps, men Sony ga oss 120 bps, som jeg må si er utrolig. Du kan bremse den rundt fem ganger, noe som er veldig nyttig å ha i etterproduksjon. Men det viktigste i filmen min var måten det avslørte kompleksiteten og ynden i Pamelas bevegelser på», fortsetter han. «Idrettsutøvere som henne er så raske at det er bare når du roer ned ting at folk kan se de utrolige tingene de gjør.»

Et av klippene som Tolis likte best, var en takscene ved solnedgang. «Vi kom dit rett etter at solen gikk ned», forklarer han. «Men den fantastiske himmelen var fortsatt full av røde, gule og oransje toner. Pamela fikk den som bakgrunnsbelysning, men ved å bruke Alpha 7S IIIs nye S Log 3-profil kunne jeg eksponere henne uten å få en silhuett. Profilen ga oss alle dataene vi trengte for etterproduksjon uten å miste detaljer i fasongen hennes eller himmelen. Dette kunne jeg ikke ha klart før.»

Med prosjektet fullført i halsbrekkende fart, hva var det Tolis satt igjen med etter denne energetiske filmingen? «Nesten hele kameraet var en ny opplevelse, og det fungerte strålende», sier han. «Fra den nye knappeplasseringen til inngangene som kunne tilpasses. Og med alle de tekniske ferdighetene, som ISO og autofokus, føler jeg at jo mer jeg bruker det, desto mindre trenger jeg å ta med et dedikert videokamera.» Men selv om Tolis var imponert over kamerasettet, var den største beundringen forbeholdt Pamela. «Til tross for alle de tekniske utfordringene kameraet overvant, er det det som skjer foran kameraet som virkelig teller. Jeg var så heldig å få jobbe med denne fantastiske idrettsutøveren. Akkurat som kameraet mitt taklet hun alle hindringer uten å bli satt ut, og det var fantastisk å se.»