Stone Biter

Ismaele begynte som naturfotograf, med arbeid publisert i internasjonale tidsskrifter og anerkjent i konkurranser som de i regi av Nikon og National Geographic. Etter at han flyttet til Tromsø, fokuserte han på filmskaping i Arktis. Hans to første kortdokumentarer vant priser på internasjonale filmfestivaler og ble sendt på Italias nasjonale kringkaster RAI. Debutfilmen hans, Arctic Blue, produseres for tiden med støtte fra blant annet NFI, FFN og andre. Den ble utviklet gjennom EsoDoc og Documentary Campus, og gikk til topps på North Pitch og Wildscreen i 2024. I 2025 hadde den nye kortfilmen Stone Biter premiere. Filmen er laget med støtte fra My World Film Grant. Han jobber også som frilans filmfotograf og dronepilot hos BBC NHU, Silverback, Plimsoll og DocLights, og arbeidet hans har blitt vist på Netflix, BBC Studios, SVT, NDR og ORF.

Hva var den opprinnelige gnisten eller inspirasjonen bak filmen din?Filmen begynte med en personlig drøm: å dykke under overflaten i Arktis og filme steinbit blant frodige tareskoger. Men i stedet fant jeg en øde havbunn – strippet for liv av en eksplosjon av kråkeboller. Dette sjokket ble til en gnist. Jeg måtte finne ut hva som hadde skjedd, og enda viktigere: Hva gjøres for å unngå det? Dette øyeblikket der virkeligheten ble avslørt dannet utgangspunktet for historien.Kan du fortelle litt om historien – hvilke temaer eller følelser ville du utforske?Stone Biter utforsker spenningen mellom tap og håp. Filmen er en reise gjennom et økosystem som forsvinner, men også en søken etter motstandskraft – både menneskelig og økologisk. Jeg vil ikke bare dokumentere miljøkatastrofen, men den stille besluttsomheten til folk som prøver å forandre det. Det handler om å være vitne og å velge å handle – selv mot alle odds.

Hvordan utviklet ideen seg fra konsept til manus? Påvirket selve kameraet historien? Dette var egentlig bare en dyrelivshistorie – bare meg, steinbiten og taren. Men da jeg begynte å filme, fokuserte fortellingen på fraværet av liv. Kameraet ble et verktøy. Ikke bare for å dokumentere, men for å undersøke. Det førte meg til dykkerne, forskerne og samfunnene som både bokstavelig og metaforisk jobber under overflaten. Manuset vokste ut av denne reisen – og var mer et svar enn en noe planlagt på forhånd.Hva var den største utfordringen i produksjonsfasen, og hvordan bidro utstyret til å løse den?Den største utfordringen var å filme i arktiske farvann, der det er kaldt og ustabilt, og lyset vanligvis er svært begrenset. Timing og forberedelser var avgjørende. Jeg stolte mye på lette Sony-kameraer som kunne filme i lite lys, og kompakte vanntette hus som gjorde at jeg kunne være rask, stille og responsiv under vann. Uten denne typen utstyr kunne jeg ikke ha filmet de skjøre detaljene i økosystemet eller de intime øyeblikkene med menneskene som jobber med å bevare det.

mann som holder et sony-kamera i et vanntett hus

Var det noen spesielle egenskaper ved kameraet som hjalp deg med å oppnå en bestemt stil eller stemning?Ja, det var viktig å skape en mediterende og oppslukende visuell stil for Stone Biter. Ved å filme i S-Log3 på både Sony Alpha 7S III og Alpha 7, IV kunne jeg beholde detaljer i både skygger og høylys, noe som ga meg fleksibiliteten til å forme filmens stemning i etterbehandlingsfasen. Jeg brukte XAVC S-I-kodeken, og filmet i 10-biters 4:2:2, som ga utrolig rike filer for fargegradering. Fullformatsensorens kontroll over dybdeskarpheten bidro til å isolere skjøre teksturer som drivende tare og kråkeboller, noe som ga hvert bilde intimitet og emosjonell tyngde.Hvordan presterte kameraet under utfordrende forhold, slikt som dårlige lysforhold, raske bevegelser og kalde omgivelser?Ytelsen var eksepsjonell. Under vann stolte jeg på Alpha 7S III, der den doble opprinnelige ISO-en (spesielt ved 12 800) var en gamechanger. Den lot meg ta detaljerte bilder i ekstremt lite lys, noe som er svært viktig i arktiske farvann med lite naturlig lys. Over vann var Alpha 7 IVs autofokus-sporing utrolig nøyaktig når jeg fulgte motiver i bevegelse, for eksempel lokale dykkere eller forskere under arbeidet. Jeg satte også pris på beskjæringsmodusen i 4K på Alpha 7 IV. Den sikret at jeg raskt kunne bytte fokallengder uten å bytte objektiv, noe som ga fleksibilitet til dynamiske scener.

Begge kameraene imponerte i det kalde arktiske miljøet. Sony NP-FZ100-batteriene var avgjørende – jeg kunne fotografere lengre økter, selv under vann, uten å bekymre meg for batterisvikt på grunn av minusgrader.Hvilke objektiver, mikrofoner og utstyr brukte du med kameraene? Åpnet de for nye visuelle muligheter?Jeg jobbet med forskjellige Sony-objektiver for å gi filmen et sterkt visuelt spenn. For filming under vann var FE 28-70mm f/3.5-5.6 kompakt og fleksibel. Over vann brukte jeg FE 24-70mm f/2.8 GM II som objektiv til de fleste opptakene – både intervjuer og observasjonsscener, mens FE 100-400mm f/4.5-5.6 GM OSS, i kombinasjon med Sony 1,4x telekonverterer, gjorde det mulig å komprimere landskap og filme dyrelivet på avstand. Skarpheten, stabiliseringen og den raske autofokusen på tvers av alle disse objektivene var nøkkelen til å tilpasse seg raskt i felten – enten det var på land, fra en båt eller under vann. Til lyd brukte jeg mikrofonen Sony ECM-B10, som leverte lyd av overraskende høy kvalitet for en så kompakt form. Det lette designet gjorde at jeg kunne bruke et raskt og bærbart oppsett, noe som er avgjørende for en solofilmskaper som jobber under uforutsigbare forhold i Arktis. Det kompakte systemet fra Sony gjorde at jeg kunne bevege meg rundt uten at dette gikk ut over opptakenes kvalitet.

mann som står på et fjell med kamerautstyret sitt

Hvordan bidro bildekvaliteten og fargevitenskapen til filmens tone?Sonys fargevitenskap leverte den naturlige, diskré paletten jeg ville oppnå. I Arktis er lyset ofte mykt, diffust og lite kontrastrikt – forhold som krever forsiktig håndtering. Kameraene gjenga disse tonene på vakkert vis, spesielt hudtoner og undervannsfarger. Filene var robuste nok til å gi meg full kreativ kontroll i graderingen samtidig som jeg kunne gjengi omgivelsene på en naturtro måte. Denne realismen var avgjørende for å formidle historiens stille aktualitet – en historie om tap, motstandskraft og skjørt håp.Hvilke råd vil du gi til andre filmskapere som vil eksperimentere med Sony-utstyr?Stol på systemet – det er bygget for å fremme fleksibilitet og kreativitet. Enten du fotograferer midt i en by eller under isen i Arktis, gir Sony-utstyret deg verktøy som tilpasser seg visjonen din uten å være i veien. Mitt råd: Lær hvordan du får mest mulig ut av funksjoner som S-Log3, dobbel ISO, 4K-beskjæringsmodus og autofokus i sanntid – disse funksjonene kan åpne opp for nye muligheter, spesielt i raskt skiftende eller isolerte miljøer. Ikke undervurder batterilevetid og bærbarhet, spesielt hvis du fotograferer under ekstreme forhold. Jo mer utstyret forsvinner, jo mer kan du fokusere på å fortelle historien.

Krediteringer

Bak kulissene-video