Jeg heter Nikola Krstić, og jeg har vært filmskaper i over 11 år. I løpet av denne tiden har jeg filmet på nesten alle kontinenter, fra reklamefilmer og turismefilmer til dokumentarer og korte kreative prosjekter. For meg har filmskaping alltid handlet om å jakte på historier på uventede steder, steder der natur, kultur og menneskelig kontakt møtes for å skape noe uforglemmelig. Det var det som trakk meg til Kirgisistan. Det er et land ikke mange tenker på når de planlegger en tur, men det er nettopp derfor jeg ønsket å dra. Landet er avsidesliggende, rått og fullt av tradisjoner som fortsatt lever videre i dag, og det føltes som de perfekte omgivelsene for et eventyr.

Kreativ visjon og inspirasjonGnisten bak denne kortfilmen var ideen om å utforske et sted som fortsatt har en følelse av mystikk. Kirgisistan er dominert av ville fjell, skjulte daler og nomadefamilier som har levd på samme måte i hundrevis av år. Vi ønsket å fange denne livsrytmen og dele den på en filmatisk måte, samtidig som vi testet hvor langt vi kunne presse et kompakt filmskapingsoppsett. Historien utviklet seg naturlig. Til å begynne med handlet det bare om å dokumentere nomadelivet – men mens vi reiste, formet uventede utfordringer fortellingen: å bli sittende fast i gjørma før en fotoøkt i solnedgang med ørnejegere, bilhavari på 3000 meters høyde eller plutselige stormer som gjorde veier om til elver. I stedet for hindringer ble disse en del av historien – og selvfølgelig ville ingenting av dette vært mulig uten min lille, men dedikerte, tropp. Filmskaping på slike avsidesliggende steder er ikke en soloinnsats; det krever et team. Jeg var heldig som hadde Alen Tkalcec og andre ved min side. Selve kameraet påvirket måten vi jobbet på. Vissheten om at jeg hadde Sony FX2 ga meg selvtillit til å nærme meg filmen på en nedstrippet måte: lite mannskap, minimalt med utstyr og friheten til å improvisere. Den største utfordringen? Uforutsigbarheten. To uker i fjellet betydde at vi ikke hadde noe sikkerhetsnett, hvis noe gikk i stykker, måtte vi fikse det eller finne en lokal løsning. Det var der FX2 virkelig viste hva det er godt for. Det var pålitelig, allsidig og lett nok til å ha med seg overalt, og det hjalp oss med å fortsette å filme uansett hva som skjedde.Jobbe med Sony FX2Det første jeg la merke til da jeg kjøpte FX2 var størrelsen. Det er kompakt og lett, men har fortsatt hele DNA-et til Cinema Line. Den kombinasjonen var perfekt for Kirgisistan, der vi tilbrakte timer med å vandre med utstyr på ryggen og hele tiden vekslet mellom planlagte oppsett og øyeblikk der vi måtte filme raskt på farten. En annen stor fordel var at FX2 føltes som et ekte 2-i-1-verktøy, filmkamera og fotohus i ett. Jeg trengte ikke å ha med meg et ekstra kamera bare for stillbilder. Muligheten til å ta både profesjonelle videoer og bilder med høy oppløsning med bare ett hus gjorde settet mitt lettere, enklere og langt mer effektivt. Funksjoner som dynamisk aktiv stabilisering betydde at jeg kunne ta bilder håndholdt da det ikke var mulig å sette opp et stativ eller en gimbal. Og ISO med dobbel base var en livredder ved opptak om natten, som da vi filmet lokale musikere som opptrådte rundt et massivt bål midt i fjellene. Jeg satte også pris på hvor enkelt det var å bytte mellom stillbilder og video. Med en sensor på 33 megapiksler og en dedikert stillbilde-/video-knapp kunne jeg ta bilder med høy oppløsning da jeg trengte det, uten å avbryte filmprosessen. Og så er det Super 35-modusen. Dette er en av de mest undervurderte funksjonene. På et objektiv som FE 24-70mm f/2.8 GM II tar du plutselig bilder med tilsvarende rekkevidde til 105 mm, uten at det går på bekostning av kvaliteten. Denne fleksibiliteten var enorm for filming i dokumentarstil. Til å begynne med var jeg skeptisk til om dette kompakte filmkameraet kunne håndtere en så krevende filming. På slutten av turen innså jeg at jeg hadde blitt så glad i FX2 at det ble mitt foretrukne kamera.

Teknisk og filmatisk tilnærmingFor dette prosjektet paret vi FX2 med en rekke Sony G- og G Master-objektiver for å dekke alle situasjoner:

• FE 16 mm f/2.8 G for brede landskap og oppslukende scener.
• FE 16–35 mm f/2,8 GM II for dynamiske håndholdte bilder.
• FE 24–70 mm f/2.8 GM II som favorittobjektiv, på kameraet mitt 80 % av tiden.
• FE 28-70mm f/2 GM var vårt portrettobjektiv og jokerkort for lite lys
• FE 70-200mm f/2.8 GM OSS II med 2x telekonverterer for dyreliv på avstand og Kok Boru-hestespill.

For lyd brukte vi mikrofonen ECM-B1M, som var en perfekt lett løsning for å fange opp ren lyd på farten. Dette settet åpnet opp for bilder jeg ikke kunne ha fått til med et annet oppsett. For eksempel føltes håndholdte nærbilder av mennesker i dyremarkedet i Karakol naturlig fordi FX2 ikke er avskrekkende, lokalbefolkningen lo med oss, selv mens de lastet geiter bak i en bil. Og da Alen meldte seg frivillig til å hoppe inn i en Kok Boru-hestebrytekamp, fikk stabiliseringen og Super 35-rekkevidden bildene til å føles som om vi var midt i handlingen. Bildekvaliteten og Sonys fargevitenskap ga oss en sterk filmatisk base. Selv da forholdene var tøffe, i stor høyde, sterkt sollys eller dype skygger, inneholdt filene utrolige detaljer og dynamisk omfang.Kunst og publikumDet jeg håper publikum tar med seg fra denne filmen, er en følelse av hvor mye skjønnhet og tradisjon som fortsatt eksisterer på steder vi sjelden tenker på. Kirgisistan er vilt, utfordrende og til tider nådeløst, men det er det som gjør det inspirerende. Jeg håper også det viser ambisiøse skapere at du ikke trenger massive mannskaper eller tunge rigger for å fortelle meningsfulle historier. Sony FX2 beviser at du kan holde oppsettet kompakt, tilpasse deg enhver situasjon og fortsatt levere resultater av profesjonell kvalitet. For meg former verktøy som dette fremtiden for kortfilm og uavhengig filmskaping. De lar oss være kvikke, reise lettere og fokusere på kreativitet i stedet for logistikk. Mitt råd til andre filmskapere: ikke vær redd for å eksperimentere med nytt utstyr. Skyv det inn i ubehagelige situasjoner. Du vil oppdage ikke bare hva kameraet kan gjøre, men også hva du selv kan gjøre når verktøyene frigjør deg til å fokusere på historien.

Avsluttende tankerNår jeg ser tilbake, var Kirgisistan et av de vanskeligste og mest givende prosjektene jeg noen gang har gjort. Tre uker føltes som to måneder, fullpakket med utfordringer, overraskelser og uforglemmelige øyeblikk. Gjennom det hele hadde jeg alltid FX2 med meg. Men utover utstyret handlet det også om menneskene jeg delte reisen med. Å ha Alen Tkalcec og resten av troppen med på laget gjorde opplevelsen uforglemmelig. De kjempet seg gjennom de samme utfordringene, delte den samme latteren og frustrasjonen, og sammen gjorde vi historien levende. Det som startet som et eksperiment, endte med et kamera jeg ikke ville legge fra meg. Og for meg er det det høyeste komplimentet jeg kan gi.

Spesielt takk til:Nikola Krstic:https://www.instagram.com/nickrsticAlen Tkalcec: https://www.instagram.com/be_mesmerized/Stjepan Dolenec: https://www.instagram.com/be_mesmerized/  Du kan se hele Nikolas video her.