Levende portretter

«Jeg er kjent for å ta veldig mørke bilder og ikke ha nok farger i dem i det hele tatt», sier Hannah Couzens, britisk portrettfotograf. Hannah produserte nylig en dristig serie av portretter med Sony Alpha 1 II og FE 85 mm f/1,4 GM II, hvor klærne til motivet matchet den levende fargen til hver av bakgrunnene. «Jeg demetter faktisk mange av bildene mine, så jeg ville gjøre noe som presset meg til andre siden av skalaen.»

Hannah produserte hele økten selv ved å velge modeller, klær og bakgrunnsfarger. «Folk har enten varm eller kald hudtone. Selv hår- og øyenfargen må tas i betraktning for bakgrunnen jeg velger for dem. Det er et veldig interressant eksperiment å holde all belysning lik og deretter endre fargen på bakgrunnen for å se hvordan det påvirker portrettet.»

Teknikken med fargematching, hvor motivets klær matcher bakgrunnen, går mot konvensjonelle portrettråd om å separere motivet fra bakgrunnen ved å bruke kontraster eller komplimentære farger. «Det er alltid instinktet, spesielt når man er nybegynner», sier Hannah, «men for meg har det alltid følt som om man trekker mer oppmerksomhet til personen og ansiktet deres når jeg matcher farger, alt annet i bildet forblir i bakgrunnen.»

Det er en vanlig misforståelse når man matcher farger at motivet kommer til å forsvinne inn i bakgrunnen. Imidlertid finnes det andre måter enn kun farger man kan bruke for å separere motivet fra bakgrunnen, som belysning. Hannah gjør dette på erfarent vis ved å kombinere lys på både motivet og bakgrunnen. I tillegg til den sølve beauty dishen for å belyse motivet, brukte hun to stripelys på hver side av motivet. «De to stripelysene hadde rutenett på dem så lyset var på motivet og falt ikke over hele bakgrunnen. Idéen er bare å gi veldig subtilt lys på kanten av motivets ansikt, hår og klær. De er på veldig lav styrke, noe som gir akkurat nok høylys for å løfte motivet fra bakgrunnen.»

Hannahs endelige belysning viste ekspertråd for å skape levende metning i bakgrunnen. «Lyset er plassert bak motivet i hvert bilde for å belyse bakgrunnen. Jeg brukte en farget gel på lyset for å matche bakgrunnsfargen. Dette stopper hvitt lys fra å være i overflod på scenen og reduserer sjansen for hvite høylys, mens det også legger til metning i bakgrunnen.»

Denne økten var den første gangen Hannah brukte Sony 85 mm f/1,4 GM II-objektivet. «Først tenkte jeg at denne serien skulle være ansiktsbilder», avslører hun. «Men da det første motivet var plassert og jeg så komposisjonen, innså jeg at jeg foretrekker et bredere bilde. Mange ville nok ha byttet til et 50 mm-objektiv, men jeg hadde plassen til å ta noen skritt tilbake og ta bilder. Jeg liker hvordan 85 mm-objektivet fyller rammen og gir meg muligheten til både ansiktbilder og brede mellomlange bilder. Det viser bakgrunnen litt mer mens det fortsatt har personen i fokuset av bildet.»

Det opprinnelige 85 mm GM-objektivet har vært Hannahs foretrukne portrettobjektiv i mange år, og hun kjente forskjellen da hun brukte det nye objektivet. «Jeg trodde ikke fokuset kunne bli raskere enn den opprinnelige versjonen, men det er ufattelig nøyaktig og raskt! Objektivet er lettere, veldig fint å holde og enkelt å bruke. Siden jeg prøver å fotografere ganske nærme motivet, er jeg veldig nøye på at det ikke skal være forvrengning. Jeg vil at portrettene skal være så nøyaktig som mulig, så 85 mm fokallengde har alltid vært fantastisk for meg. Ikke bare holder den en fin avstand mellom meg og motivet, men hvis jeg vil rekomponere må jeg bare ta et lite skritt tilbake uten å måtte bytte objektiv eller bekymre meg for bildeforvregning. Det er et veldig anvendelig portrettobjektiv.»

De siste årene har måten Hannah fotograferer på endret seg takket være kameraer som de pålitelige Sony Alpha 7R IV og Alpha 1. «Jeg bruker Øye-AF 100 % av tiden nå», avslører hun, «det er noe jeg ikke klarer meg uten. Når jeg fotograferer portretter må øynene være skarpe. Ved bruk av Øye-AF kan modellen og jeg komme oss inn i en god rytme. De kan bytte side, vi kan prøve forskjellige vinkler og jeg trenger ikke å bekymre meg fordi autofokuset kommer alltid til å spore øyet som er nærmest meg, noe som er akkurat hvordan jeg vil fokusere.»

«Det er en fantastisk følelse når alt kommer sammen på settet akkurat slik jeg hadde tenkt. Jeg blir revet med og har det skikkelig gøy mens jeg fotograferer. Men så, plutselig, har jeg fått bildet jeg vil ha.»