Det er utallige måter jeg kan velge å presentere et kjøretøy på: Vil jeg ha en romantisk, stemningsfull scene med bilen som kjører i solnedgangen med taket nede? Vil jeg at den samme bilen skal lure i skyggene med minimalt med lys? Eller kanskje et vilt bilde av bilen som drifter rundt på en bane? Når jeg begynner er lerretet blankt, og jeg har verktøyene, Sony Alpha A7 III-kameraet mitt og fantasien, til å male det riktige bildet.
Det viktige er å alltid prøve å fortelle en historie, vekke reaksjoner og trigge følelser. Jeg vil at folk skal smile, bli begeistret og føle stemningen i bildet.
Planlegge en fotografering
Generelt sett ønsker kundene mine rene, plettfrie bilder av produktene sine, men det avhenger virkelig av kunden og prosjektet vi jobber med. Uavhengig av bilen og prosjektet, er det å sette scenen og velge en bakgrunnsplassering ofte nøkkelen til hele bildet. Bakgrunnen setter bilen i en situasjon og i en handling, så å velge den rette er avgjørende for sluttproduktet og for følelsen du vil at bildet skal ha.
Jeg driver mye med lokasjonsspeiding. Jeg reiser mye, og noen ganger stopper jeg på tilfeldige steder, tar et bilde, legger det til i en Google Maps-liste og kjører videre. Jeg gjenbruker også mange av lokasjonene mine – å velge forskjellige vinkler, lyssetting og innramming kan forvandle en lokasjon så mye at det ikke lenger ser ut som det samme stedet.
Få bildet
Jeg holder kamerasettet mitt ganske enkelt. Jeg bruker Alpha 7 III sammen med FE 24–70 mm f/4 ZA OSS, FE 16–35 mm f/4 ZA OSS, 55 mm f/1,8 ZA og et Sony FE 85 mm f/1,8. Dette virker kanskje ikke som det mest opplagte settet for en profesjonell, jeg har tross alt valgt f/4-versjonene av zoomobjektivene fremfor f/2,8 G Master-versjonene. Men for å få de skarpeste bildene og dybdeskarpheten som trengs, fotograferer jeg vanligvis med f/8 eller f/11, så jeg trenger ikke de større blenderåpningene som andre fotografer vil kreve, og når jeg gjør det, er det der FE 85 mm f/1,8 kommer inn i bildet.
Det er mange forskjellige funksjoner på Alpha 7 III som gjør at jeg kan ta utrolige bilbilder. Først og fremst er det den dynamiske rekkevidden til sensoren på 24,2 megapiksler, som gir meg mye rom til å leke med eksponeringen i etterproduksjonen.
Jo mer jeg fotograferer, jo færre regler følger jeg. Da jeg begynte å fotografere biler, ble jeg gjentatte ganger fortalt at jeg ikke skulle fotografere biler med vidvinkelobjektiv, eller at jeg ikke skulle beskjære en bil slik, eller at belysningen jeg hadde brukt ikke var tilstrekkelig. Jeg kom da til den erkjennelsen at selv om dette er gode råd, er de ikke universelle sannheter som bør følges blindt. Det er visse situasjoner der alle disse scenariene fungerer utmerket, du trenger bare å lære hvordan og når du skal bruke dem.
Biltypen og måten jeg ønsker å presentere den på, er hovedhensynene når man skal velge riktig belysning for et bilde. Noen ganger fotograferer jeg kun med tilgjengelig lys, men for de fleste av bildene mine har jeg brukt strobelys eller andre kunstige lyskilder. Ulike typer modifikatorer brukes også – stripbokser, softbokser, rene strober, reflektorer eller en kombinasjon av alle.
Et bilde hvor jeg virkelig elsker belysningen, er et detaljert bilde av det såkalte «Spirit of Ecstasy»-panserornamentet. Dette bildet ble tatt i en dårlig opplyst garasje med bare 15 minutter tilgjengelig da vi fotograferte mange biler den dagen. Jeg brukte et enkelt strobelys som lyste inn i en stor 2 x 1 m reflektor. På den måten var jeg i stand til å oppnå den myke lyseffekten på den veldig skinnende og reflekterende overflaten.
Når du begynner å ta automatiske bilder, vil mitt råd alltid være «fortsett å ta bilder og fortsett å eksperimentere, det beste har ennå ikke kommet». Ta kameraet ditt, gå ut og begynn å skape. Du har et veldig kraftig verktøy i hendene, så det er bare fantasien som setter grenser.
