Feltarbeid

Hvis det er én ting fugler og pattedyr ikke liker, er det å se silhuetten av et menneske. Hvis du ligger, sitter, skjuler deg bak planter eller i et kamuflasjetelt eller -nett, kan du komme nærmere subjektet, men du må huske at den viktigste regelen er å ikke skade villdyrene eller miljøet deres. Ingen bilder er viktigere enn dyrenes helse og velvære.

Kameraer og utstyr

For tiden tar jeg bilder med par av Sonys flaggskip-kameraer Alpha 1, og de er like raske som en vandrefalk, og tar bilder på 50 millioner piksler ved opptil 30 bps. Jeg har tidligere brukt Sony Alpha 9 II, og bruker den fremdeles noen ganger. Jeg har konfigurert de to Alpha 1-kameraene mine identisk, noe jeg gjorde med et SD-kort for å kopiere alle innstillingene fra ett kamera til det andre. Deretter bruker jeg forskjellige objektiver på kameraene, avhengig av hva jeg fotograferer og omgivelsene mine.

Favorittobjektivet mitt for all slags fotografering av dyreliv, men spesielt fugler, er FE 600mm f/4 G Master. Faktisk forlater jeg aldri huset uten det. Det har en kombinasjon av en høyoppløsningssensor og lang fokallengde, som lar meg enkelt avbilde de minste detaljene – dette er spesielt nyttig når jeg fotograferer småfugler.

Når jeg derimot tar bilder av større fugler, som for eksempel hauker, kan dette objektivet få subjektet til å se for stort ut i bildet. I disse situasjonene bruker jeg det utrolig skarpe objektivet FE 400mm f/2.8 G Master, som også gjør bakgrunnen nydelig uskarp og fungerer utmerket med lite lys takket være den store blenderåpningen på f/2.8. Generelt sett har jeg et bredere objektiv på sekundærkameraet, med et ekstremt eksempel på dette i objektivet FE 12-24mm f/2.8 G Master. Dette bruker jeg for dyreliv, men også for for landskap som hjelper til å gi kontekst til historiene jeg forteller – og dette gir gang etter gang bilder som er skarpe fra hjørne til hjørne.

Deretter, om jeg kunne velge to Sony-objektiver til, ville de være FE 90mm Macro og FE 70-200mm f/2.8 G Master. Akkurat denne modellen er et hendig allsidig zoomobjektiv, og er særdeles nyttig hvis jeg er veldig tett på større fugler og må være usett, eller for når jeg ønsker å ta et bilde av en fugl innenfor dens omgivelser. FE 90mm Macro, som sannsynligvis er det skarpeste objektivet jeg noensinne har opplevd, er det jeg alltid har i kameravesken. Jeg bruker det ikke så mye for fuglebilder, men jeg tar det frem når jeg ønsker å fotografere teksturer og mønstre – og så klart når jeg tar makrobilder.

Kamerainnstillinger

Det kommer nok ikke som en overraskelse at den viktigste innstillingen på Sony Alpha 1 er sporingen fra AF autofokus. Det er utrolig å kunne sikte på et sted og fokusere, mens kameraet holder konstant oversikt over subjektet. Selv om dette er enkelt ved bruk av Alpha 1, er fuglefotografens neste utfordring å holde subjektet i bildet.

Avhengig av fuglens størrelse og type, i tillegg til hvor mye kontroll jeg har over situasjonen, bruker jeg funksjonen Single Point AF den minste størrelsen for sporingspunkt. Hvis jeg føler at handlingen foran meg kan endres på et øyeblikk – som alltid er tilfelle når du fotograferer dyreliv – bytter jeg til et stort sporingspunkt for å sikre at jeg ikke går glipp av noe som helst. Deretter tar jeg bilder med innstillingen Wide AF for virkelig rask action, som når fugler fly over meg. Da fokuserer kameraet enkelt på det nærmeste subjektet, som er perfekt for fugler i flukt.

For meg er også bildene som ser mest dramatiske ut de som er resultat av å fotografere fugler med Animal EyeAF. Med Sony Alpha 1 er det til og med mulig å spore fuglens øye i flukt! Det er utrolig hvor bra det fungerer – resultatene taler for seg selv.

Bakgrunner

Bakgrunner er en sentral del av bildet. Når jeg fotograferer fra et bærbart kamuflasjetelt, kan jeg plassere meg på en måte som lar meg avbilde deler av akkurat den bakgrunnen jeg ønsker. Hvis du vandrer rundt og prøver å finne ting å fotografere, har du ikke samme nivå av kontroll som når du holder det på et velvalgt sted. Det kan for eksempel være rimelig kjedelig om himmelen ikke har spesielle trekk eller farger. Derfor prøver jeg alltid å få landskapet bak subjektet som en bakgrunn.

Noen steder er tåkete, hvilket ikke gir deg supersterke farger i forgrunnen. Jeg elsker skarpe farger, og tar gjerne bilder sent på natten eller tidlig på morgenen i løpet av vår- og sommersesongen – for å fange opp noen av de perfekte forholdene for å forsterke farger. Det kan være veldig risikabelt å være en fotograf som har ambisjoner om fargerike bilder, men avhengig av hvor du er i verden er disse tidspunktene ofte når fuglene og lyset er mest interessant.