For meg er sykling den mest varierte sporten å fotografere. Derfor elsker jeg den. Den inneholder så mange forskjellige typer fotografering; det er tråkkingen rundt før rittet hvor du kan ta portretter, selve rittet der du kan bruke naturen som ramme, og deretter ved målstreken hvor du har rå action, energi og følelser.
Følelser er en stor del av det som skaper et flott sykkelbilde. Det er alle slags stiler du kan bruke, men de beste bildene inneholder tre ting. For det første har de en følelse av sted, noe som kan bety å bruke et kjent monument eller landemerke som ramme. For det andre vil nøkkelspillerne være i fokus, inkludert kanskje rytteren i den gule trøya eller noen som potensielt kommer til å vinne. Og til slutt trenger de følelser og krefter – svette i ansiktet, flenger i trøya etter velten de hadde tidligere.
Utvalget av stiler du kan fotografere og tilgangen du har, betyr at du må være forberedt når det gjelder objektiver. Heldigvis er Sony Alpha-objektivene mine ganske små, så jeg kan ta med meg mesteparten av utstyret mitt. Jeg har vanligvis to Sony Alpha 9-kamerahus, ett med 100–400 mm og det andre med 85 1,4 før rittet, og 16–35 mm ute i løypa og ved mållinjen. Det betyr at jeg har enorm allsidighet i innramming. Etter målgang kan jeg bytte til 50 1,8 for noen øyeblikksbilder, men alt er der i sekken min hvis jeg trenger det.
Selv om objektivet ikke er et du alltid vil assosiere med sport, kan 16–35 være veldig nyttig ute i løypa. Det lar meg være mer kreativ med innramming, for eksempel å fotografere gjennom kafévinduer eller et bilinteriør for å få et annet utseende, mens Alpha 9s vippbare skjerm betyr at jeg kan fotografere fra høye eller lave vinkler, komme over folkemengden ved å holde opp armen, stående på biler, eller komme så nært bakken som mulig for å gi syklistene mer effekt. Dette gir meg også litt uskarp forgrunn, tilfører dybde og fører øyet inn i bevegelsen.
Alpha 9s AF-system er glimrende avansert, men også svært tilpasningsdyktig, perfekt for sykling. Jeg bruker alltid kontinuerlig AF-modus, og for actionbilder er AF-området jeg velger Fleksibelt punkt. Jeg bruker styrespaken til å plassere det sentralt, eller forskyve det litt hvis jeg vil skyve rytterne til den ene siden av rammen eller den andre. Deretter flytter jeg kameraet for å holde det på rytteren jeg vil ha i fokus. Jeg synes dette er den beste måten, spesielt når jeg står overfor en gruppe kjempende ryttere som kommer mot meg i en sprint. Hvis jeg tar portretter eller øyeblikksbilder på slutten av løpet, så bytter jeg til øyesporingsmodus.
Jeg har tre hovedtilnærminger til eksponering i sykkelbildene mine. Den første er å fryse motivet, og for å gjøre det fotograferer jeg alltid i blenderprioritet. Siden lysstyrken på rammen varierer når du følger rittene, gir den bedre eksponering enn manuell modus. Jeg stiller inn blenderåpningen, så setter jeg ISO til Auto og begrenser den laveste lukkerhastigheten til rundt 1/1000 sek. Etter det bruker jeg bare dreieskiven for eksponeringskompensering, avhengig av lysforholdene, og lysner eller mørkner etter behov. Det fine med et speilfritt kamera fra Sony er at jeg kan se hvordan det påvirker eksponeringen i sanntid i EVF.
For mer passive situasjoner fotograferer jeg i manuell modus og bruker bevisst mellomlang lukkerhastighet som 1/60 sek. For eksempel, hvis jeg er i en butikk og fotograferer en syklist som passerer døråpningen, får jeg interiøret og publikum skarpt, men når rytteren kommer forbi, har de bare litt bevegelsesuskarphet, noe som gjør at det føles levende. Hvis de er for skarpe i slike situasjoner, vil de blande seg for mye inn i de statiske delene av scenen.
Til slutt er det panoreringsbilder som kombinerer en lang lukkerhastighet med kamerabevegelse, noe som holder rytteren skarp, men gjør bakgrunnen uskarpe. Å panorere syklister er ganske vanskelig; du driver med panorering på rundt 1/10 sek, noe som gir mye rom for feil. Det er uskarphet, men rytterens kropp kan også bevege seg opp og ned. Å fotografere i kontinuerlig modus gir flere sjanser for et treff, og selv om brillene, hjelmen eller ansiktet er skarpe, er det en gevinst for meg.
