Når jeg tar bilder av mennesker jeg ikke vet noe om, gir det bildet en følelse av mystikk. Jeg driver med mange sjangere innen fotografi, fra bryllup, arkitektur, landskap, portretter og til noen ganger også detalj- eller produktbilder. Men når jeg går gjennom arkivene mine, er det bildene av mennesker, ansiktene og uttrykkene deres som appellerer mest til meg. Jeg elsker å fotografere familien, venner og mennesker jeg møter, men jeg liker også å fotografere mennesker jeg ikke kjenner historien til. I tillegg er det aldri mangel på fremmede, siden de er overalt.

Vanligvis tar jeg gatebilder når jeg er på farten, og bruker ledige stunder jeg får om dagen eller kvelden. Når du ikke vet hvor du skal og hva du kan forvente, blir det bare enda mer spennende.

Hvis jeg har planlagt å ta gatebilder, tar jeg med Sony FE 35 mm f/1,4 G Master-objektivet eller FE 50 mm f/1,4 ZA. Begge objektivene gir fantastisk bildekvalitet, selv med f/1,4. Og med enkle kontroller er de enkle å bruke og ikke for tunge, noe som betyr at jeg kan bære dem med meg når jeg går lenge rundt i gatene.

Men hvis jeg har med meg kameraet mitt, «bare i tilfelle», tar jeg vanligvis med meg mindre og lettere objektiver, for eksempel FE 35 mm f/2,8 ZA eller FE 55 mm f/1,8 ZA. Disse objektivene har mer enn man skulle tro når man ser dem, de er små, men har stor kraft. De hjelper meg med å ta tydelige og skarpe bilder hver eneste gang.

Jeg liker å blande stemningen eller energien til øyeblikket i bildet. Jeg ønsker også å dokumentere steder som langsomt forsvinner under moderne glassbygninger og kjøpesentre slik at fremtidige seere kan se hvordan byene våre så ut tidligere.

Bli usynlig

At menneskene jeg fotograferer på gaten ikke ser meg, gir ofte veldig flotte bilder. Det er fordi jeg kan ta autentiske og naturlige bilder siden motivene ikke vet at de blir fotografert.

Du blir mer usynlig når menneskene rundt deg ikke ser hvor du ser, så det kan være smart å skjule øynene. Mørke solbriller eller en caps fungerer ofte bra.

Noen ganger har jeg til og med brukt Sony RMT-P1BT fjernutløser med kameraet. Jeg kan holde eller la kameraet henge ved midjen mens jeg utløser kameraet fra lommen. Det fungerer utmerket, spesielt sammen med den stille lukkeren på Alpha 9 II.

Hvis noe plutselig skjer, blir jeg trukket inn i «øyeblikket» og ingenting annet er viktig. Jeg prøver å fokusere raskt på motivet og komponere så raskt som mulig. Den utmerkede funksjonen for autofokussporing gjør det mulig for meg å konsentrere meg om komposisjonen og timingen i bildet også, fordi jeg vet at kameraet enkelt vil spore motivet nøyaktig.

Det er bra for alle å være diskret. For det første fordi det er mindre sannsynlig at jeg vil møte på problemer og for det andre trenger jeg ikke å komme med en klosset forklaring på hva jeg driver med. På den andre siden, når noen legger merke til deg, kan øyekontakt gjøre bildet mer personlig og levende!

Jeg har én regel når jeg fotograferer på gatene, og det er at jeg ikke tar bilder av folk i pinlige øyeblikk. Jeg vil ikke irritere folk verken på gaten eller kanskje senere, hvis de tilfeldigvis skulle se bildet et sted.

Men selv om jeg liker veldig godt å gå rundt i gatene og ta bilder, får jeg ikke et interessant bilde hver gang. Noen ganger er jeg heldig, og andre ganger ikke. Men det er det som gjør det morsomt – å ikke vite nøyaktig hva jeg skal ta bilde av og ta med hjem er det som trekker meg til gatefotografering gang etter gang.