Jeg heter Matija Vincek og er reise- og gatefotograf som holder til i Zagreb i Kroatia. Jeg liker å reise lett, og valget av kamera og objektiver gjenspeiler det. Jeg var så heldig at jeg fikk teste FE 24-50mm f/2.8 G nylig, og jeg ble veldig imponert over ytelsen og fleksibiliteten, men i min type arbeid trenger jeg ofte et perspektiv med videre vinkel. Jeg ble så glad da Sony lanserte et søsterobjektiv – FE 16-25mm f/2.8 G – så da grep jeg muligheten til å besøke Østerrike for å fotografere den spektakulære fjellutsikten og den fantastiske arkitekturen i Salzburg og Hallstatt.

Selve objektivet ligner veldig på FE 24-50mm f/2.8 G, og det veier cirka det samme. Jeg likte konstruksjonskvaliteten ekstra godt, og med tanke på at objektivet er så lite, føles det veldig solid og robust. Zoomringen er superbra, og den manuelle ringen for blenderåpning har et deilig klikk (men det kan slås av – en perfekt funksjon for filmprodusenter).

Den første formiddagen var det klar himmel, og lyset var perfekt, så jeg tok med meg Alpha 7CR og dro ut for å se hvordan det ville prestere.

Ved f/2,8 er det ekstremt skarpt i hele rammen, og trinnene helt ned til cirka f/5,6 ga bare den lille ekstra snerten i skarpheten.

Nærfokuset er også veldig imponerende, og jeg fikk et bilde av denne kontaktsøkende svanen som lette etter mat!

Etter cirka en time skyet det til, men jeg ville se hvordan objektivet taklet flatere lys, så jeg fortsatte å bevege meg rundt innsjøen.

Én av grunnene til at jeg er spesielt glad i Alpha 7CR er at sensoren på 61 megapiksler gir meg så mye fleksibilitet når det gjelder beskjæring, uten at jeg mister noen detaljer, så jeg er ikke redd for å redigere rammen i etterbehandlingen. Det var et par situasjoner der jeg ønsket meg en litt lengre brennvidde enn 25 mm, så jeg beskar bare bildet for å få følelsen av at det var tatt med et 35 mm objektiv. Jeg liker også veldig godt å bytte til APS-C-modus på kameraet hvis jeg vil forhåndsvise beskjæringen før jeg tar bildet.

En av de nyeste funksjonene i Sony-objektivene er kompensasjon for fokuspusting, noe som er ekstra nyttig for filmprodusenter. Jeg hadde med meg ZV-E1 og tok noen testbilder for å se hvor bra det presterte. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, for det var knapt merkbart, ikke en gang fra det nærmeste fokuspunktet (bare 18 cm ved 16 mm) til uendelighet. Autofokus på objektivet var også superrask, og jeg prøvde å vinne over den ved å bytte motiv raskt (men jeg klarte det bare ikke!).

Da det ble mørkt, dro jeg tilbake til hotellet for å se gjennom bildene fra dagen, og jeg planla å utforske byen den kvelden.

Objektivet passet bra til min interesse for uformell gatefotografering, og fordi oppsettet er så kompakt, kunne jeg fotografere uten at folk merket det.

Ved så lite lys fotograferer jeg alltid helt åpent, men etter å ha sett ytelsen til objektivet ved f/2,8 var jeg ikke det minste bekymret.