Det trengs mange ingredienser for å lykkes med gatefotografering, men en av de viktigste er å være modig. Du kan ha det beste utstyret og glimrende teknikk, men det krever fortsatt en del mot å stole på deg selv og kameraet midt i folkemengden. Og hvis du er modig, er det så tilgjengelig at du bare trenger å gå ut døren.

Selv om han har årevis med erfaring i tett på og dokumenterende fotografering, er det for Thomas Kakareko fremdeles denne heftige blandingen av risiko og belønning som trekker ham ut i gaten. Dette er en spenning som er like kraftig nå som første gang han gikk ut, kun utstyrt med en kameratelefon. Og, om noe, er det disse rene og tradisjonelle sidene ved gatefotografering som får ham til å komme tilbake gang etter gang.

«Nylig har mye av arbeidet mitt på gaten vært i en mer kunstnerisk eller illustrativ stil», sier han, «med en urban stemning som et bylandskap, men med et menneskelig element. Det som virkelig inspirerer meg er derimot den emosjonelle siden av dette subjektet, og spenningen ved å være midt i folkemengden. Dette har fått meg til å gå bort fra å fotografere silhuetter og anonyme figurer som jeg har gjort før, og gå tilbake til noe som er mer stilrent.»

«Jeg ønsket å gå tilbake til å ta bilder der du kan se ansiktet til en person, følelsene de har og kanskje til og med spenningen av at de ser deg. Et øyeblikks samhandling eller en ærlig blikkveksling som ikke kan gjentas», fortsetter han. «Det er en stil som er nærmere opp mot opprinnelsen til gatefotografering.»

En av Thomas’ favorittmåter å gjøre dette på, er å fotografere par på gaten. «Disse bildene er ikke iscenesatt i det hele tatt. De er helt ærlige. Jeg bare ser etter mennesker som passerer meg i byen eller stopper sammen. Også kan du observere disse veldig rene følelsene når de kommuniserer eller bare viser hvordan de føler med kroppsspråket. Når du fanger opp disse samhandlingene og øyeblikkene, er det som du fanget en gnist med kameraet – et rent menneskelig element i en urban bakgrunn, med godt lys og et par som er fullstendig oppslukt av hverandre.»

«Som all gatefotografering, er det viktigste for å få til noe som dette at du ikke blir sett», sier Thomas. «Du må forsvinne, selv om det artige med parene er at dette ikke er så vanskelig. De er ofte så fokusert på hverandre at de kanskje ikke engang merker deg!»

«Da jeg begynte med gatefotografering, fotograferte jeg med en telefon. Da var det lett å holde seg skjult, siden alle har telefonen i hånden til enhver tid. Da kan du fotografere mens du later som om du spiller noe eller ser på nyhetene. Med et ordentlig kamera, som Sony Alpha 7R IV som jeg bruker nå til dags, er den ekstra kvaliteten du får helt utrolig, men du må bruke det på en måte som ikke tiltrekker deg oppmerksomhet.»

«Du trenger ikke gjøre mer enn å løfte kameraet til øyet for å få folk til å legge merke til deg eller oppføre seg annerledes. Dette betyr at du kan gå glipp av det avgjørende øyeblikket. Derfor er det enklere å fotografere folk bakfra, eller fra avstand når du bruker et ordentlig kamera. For å motvirke dette kan vi bruke mange av Alpha 7R IVs funksjoner. Spesielt den dreibare skjermen, som kan vippes og brettes ut. Dette gjør det enklere for meg å fotografere fra hoften eller nede ved bakken. Med en telefon kunne jeg late som om jeg måtte knyte skolissen, og skjermen på Alpha 7R IV lar deg gjøre noe tilsvarende.»

«Når du jobber på denne måten, har Alpha 7R IVs autofokus også en viktig rolle», sier Thomas, siden han kan holde subjekter i fokus mens han konsentrerer seg på komposisjonen og å være usynlig, «også lar de meg jobbe ved veldig grunn dybdeskarphet og takle rotete byscener», legger han til, «uten at punktet med skarphet sklir vekk fra hvor det skal være.»

Han lager ofte korte Instagram Reels når han jobber på gaten, og Thomas setter også pris på Alpha 7R IVs evne til å raskt bytte fra stillbilder til video. «Jeg bare slår på en bryter, så kan jeg fange opp samme scene», bekrefter han, «uten å måtte bytte kamera eller objektiv. Dette lar meg skape dette innholdet som kombinerer bilder og videoer.»

Dermed er gaten et subjekt som krever og belønner mot, men den modigste tingen er kanskje å fortsette med det. «Denne typen fotografering kan være skikkelig vanskelig og utrolig uforutsigbar», bekrefter han, «og du kan tilbringe uker eller måneder og ikke få noe du synes er spennende. Men du må alltid holde ut, fordi det er dette som gjør de gode bildene enda mer spesielle. Når du får det perfekte øyeblikket som er verdt en million, og du klarer å fange det for evigheten, er det bare helt nydelig. Jeg er glad for at Sony hjelper meg så jeg kan få tilbake den følelsen.»