Cartier-Bresson elsket et 50 mm-objektiv, og akkurat som meg så malte han før han begynte med fotografering og han mislikte forvrengninger i bilder. Ikke lenge etter at jeg fikk det første kameraet mitt og et objektiv i et sett, var det første primeobjektivet jeg kjøpte et 50mm f/1.8. Det var rimelig, lite og lett, men var fremdeles objektivet som gjorde en hobby til en besettelse og (ikke lenge etter) en karrière. Jeg kunne fotografere med helt åpen blenderåpning, og nyte maleriske resultater og bokeh. Derfor har 50 mm-objektiver også alltid vært en forkjærlighet for meg, så da jeg åpnet esken med nye Sony FE 50mm f/1.4 GM, var jeg umiddelbart henrykt over det ergonomiske. Det føles helt perfekt i hånden din – en betryggende størrelse og vekt var det første tegnet på at dette var et objektiv av høy kvalitet.
Da jeg tok de første bildene for å bli kjent med kameraet – rett ut av esken, helt åpen blenderåpning og fokus nær subjektene – merket jeg at jeg brukte et adjektiv jeg vanligvis ikke forbinder med fotografering: kremete. Det bare virket som den beste måten jeg kunne beskrive den deilige, smidige kvaliteten på bildene. Men ikke på bekostning av bildene som er nydelig skarpe når dette er det jeg trenger. For noen fotograferinger eksperimenterte jeg med med rimelig ekstrem dybdeskarphet – og fotograferte med vidåpen blenderåpning for å skape bilder fulle av bokeh.
For andre, spesielt bilder av mat, bruker jeg smalere blenderåpninger fordi jeg trenger skarphet fra kant til kant – noe det absolutt leverte. Noe som er viktig for meg er mangelen på forvrengning, og jeg testet sannsynligvis objektivet ut mest effektivt da jeg fotograferte i et miljø fullt av arkitektur i Oxford. Jeg var helt henrykt over resultatene.
Både ektemannen min Brent og jeg selv er hybridfotografer, og bruker samme objektiver for video og stillbilder. Jeg merket at nye 50mm har akkurat samme skarphet og kvalitet for opptak og at denne fokallengden er veldig allsidig for filming. Jeg fotograferer mye utendørs på stedet, så noen ganger la jeg til et filter med 10 stopp for å la meg fortsette å fotografere med blenderåpningen vidåpen. Jeg jobber også mye i historiske, mørke bygg, så i kombinasjon med Alpha 7S III skaper dette et fenomenalt par for scenarier med lite lys.
Objektivet har egentlig perfekt størrelse for å «rusle rundt», hvilket førte til at det virkelig ble med meg alle steder i tre uker. Det føltes velbalansert på husene Alpha 7 og 9 (med og uten batteripakker) for stillbilder og video. Det var utrolig lett å balansere på gimbalen og føltes veldig komfortabelt å håndtere.
Sonys AF-system virker til å bli bedre med hvert objektiv og hus som utgis. Objektivets sporing var feilfri, og jeg sjekket hva det var i stand til – på mest imponerende vis da den svarte labradoren vår kom stormende mot kameraet på stranden. For fotografering stolte jeg helt og holden på sporingen som smidig vekslet mellom ansiktet og øynene. Jeg ble spesielt imponert i løpet av portrettfotografering, hvor jeg ba modellen fortsette å snu seg mens jeg fulgte henne. Jeg fotograferte ved f/1.4, og kameraet fanget opp øynene hennes lynraskt og lette ikke da hun hadde ryggen mot meg. Videoytelsen var også fantastisk – så presis at jeg hadde absolutt ingen bekymringer om å filme med vidåpen blenderåpning – uansett om det var for å dra nytte av ekstra lys eller nydelig bokeh. Objektivet er raskt og presist – du kan stole på det absolutt.
Arbeidet mitt varierer fra å fotografere og filme brylluper til mat, fra budoar til reklamer, og som resultat av dette har jeg investert i et stadig større utvalg av Sony G Master-objektiver. Husene og objektivene for Sony-kameraer utvikler seg raskt og parallelt – og den ene lar den andre yte maksimalt. Jeg ønsker beste mulige oppløsning OG kreativitet, men mest av alt ønsker jeg å kunne slappe av og stole på utstyret mitt – den tryggheten vil jeg ikke å gå på kompromiss med hos et annet merke.
Alle investeringer i glass må overveies nøye, og vi vet alle at det ene «perfekte» objektivet ikke finnes – MEN, nye FE 50mm f/1.4 GM jobber så hardt det burde være åpenbart for fotografer på alle nivåer og av alle interesser. Zoomobjektiver er bra, og skikkelig nyttige, men dette objektivet får deg til å tenke litt mer over komposisjonen av bildet, gå litt mer og prøve nye ting. Det har vært årevis siden jeg drev med landskapsfotografering uten at de inneholdt mennesker, og objektivets størrelse og vekt gjorde at det var perfekt til å eksperimentere med ICM (tilsiktet kamerabevegelse) for å skape noen abstrakte og maleriske bilder – bare fordi jeg liker å ta bilder. Avsluttende tanker? Det er kremete, raskt, allsidig, velbalansert, presist OG kreativt. Nå går jeg ikke for å fotografere uten å ha det med meg.