Bildefokus

Det var tidlig på morgenen i Saint Sofia Golf Club & Spa i Bulgaria, og Betina og Victor hadde nettopp giftet seg. Bryllupsfesten var allerede i gang og de var nettopp ferdig med den første dansen sammen som kone og mann. Jeg kikket ut av vinduet og så det skarpe oransje lyset fra solnedgangen, som ga meg ideen om dette nydelige bildet. Jeg visste at vi ikke hadde mye tid på oss, så jeg fortet meg til Betina og Victor og ba dem om noen få raske bilder.

Siden festen hadde begynt, var én av de største utfordringene for å ta dette bildet å overbevise dem om å forlate venner og familie, selv om det bare var for noen få minutter.

Jeg fotograferte bryllupet med Sony Alpha 1, og brukte objektivet Sony FE 135 mm f/1.8 G Master for denne scenen. Siden jeg tok bilder fra avstand med et telefotoobjektiv, var det umulig for dem å høre hva jeg sa, så jeg ba dem improvisere og tok bilder etter hvert som de flyttet på seg og poserte. Selv fra denne avstanden var det en imponerende skarphet i bildet – kombinasjonen av dette kameraet med dette objektivet er uovertruffen.

Imidlertid var en av de viktigste tingene som hjalp meg til å ta dette bildet Alpha 1s dynamiske rekkevidde på 15 stopp i sensoren på 50,1 megapiksler. Det lar meg avbilde så mye som mulig av detaljene i uthevingene og skyggene, samtidig som jeg har alle detaljene jeg trenger for å lage store trykk for paret.

For å få mest mulig ut av den dynamiske rekkevidden jeg har tilgjengelig, undereksponerte jeg bildet med 1.7EV for å være sikker på at solen ble til en oransje skive. Deretter, da jeg redigerte RAW-bildet, gjorde jeg skyggene lysere for å avsløre detaljer. Uten sensorens høye dynamiske rekkevidde, ville det vært umulig å nå dette nivået av detaljer.

Jeg fotograferte i blenderprioritetsmodus, med blenderåpningens verdi stilt til f/1.8 for å skape grunn dybdeskarphet. Med en dybdeskarphet så grunn, kunne det derimot lett ha skjedd at paret ble uskarpe hvis de beveget seg bare litt ut av fokussonen. For å motvirke dette, stilte jeg fokus på Alpha 1 til AF-C, slik at det kontinuerlig ville spore selv parets minste bevegelser. Jeg vet at jeg kan stole på kameraets fokus i situasjoner som disse, så jeg behøver bare å fokusere på å skape det beste bildet jeg kan.

135 mm-objektivet fokuserte perfekt, og optikken produserte et høyt nivå av skarphet med sterk mikrokontrast og vekt på selv de minste detaljene. Jeg hadde nok oppløsning fra høyoppløsningssensoren til å beskjære bildet, så det ble tilsvarende fokus som om det ble tatt med et 200 mm-objektiv. Dette førte til at det økte komprimeringseffekten mellom subjektene, bakgrunnen og solen, som er mer utpreget i bildet.

Når det kommer til bildet elsker jeg det varme lyset fra solnedgangen. Det gir en nydelig kontrast og silhuett, hvilket skaper en nydelig romantisk atmosfære som er perfekt for slikt et nydelig øyeblikk.